Den første bukken!!

Tekst og foto: Robert Aakvik

10 august 2020, det lir mot kveld. Ragna(16) og pappa er på vei ut på bukkejakt. Det er Ragnas første jaktdag på rådyr. Med den rosa rifla som var konfirmasjonsgave, ikledt rosa jaktdress!

Børsa er nettopp testskutt og dobbeltsjekket, 3 tiere stående fra skytestokken er helt klart innenfor skyting, Ragna er definitivt klar for å skyte bukk. Vi mangler bare en bukk å skyte på. Førsteøkta på morgenen ble resultatløs. Spenninga er stor, finner vi en bukk til kvelds?

Vi jakter på flere terreng, ett stort og ett par små. På det store terrenget har vi gjennom sommeren observert flere fine 6-taggere. Men her er det full slåttonn, og traktorer på kryss og tvers med slåmaskin og rive på slep, med andre ord ingen sjanse for at storbukken skal finne på å komme frem.

Valget blir dermed å forsøke litt lokking på ett av de mindre terrengene. Men kun ei rågeit titter frem, bjeffer ett par ganger og forsvinner igjen. Ingen tegn til bukk.

What to do??

Har du lest den store våpenskapguiden?

Valget blir å forflytte seg. Det neste terrenget består av store jorder på begge sider av bilveien. Og fra bilen kan vi se at det står ett rådyr helt i kanten på ett av jordene. En bukk!! Bilen parkeres på gården og det må sies at spenningen er stor når børsa lades opp. Vil vi komme inn på skuddhold?

Strategisk plassert ligger noen rundballer som vi navigerer inn mellom oss og bukken som fortsatt beiter i kanten på jordet. Sakte reduseres avstanden. 180meter – 150meter – 130meter. Avstandsmåleren er flittig i bruk. Pulsen stiger for både jeger og guide.

Stablesticken som var medbrakt blir lagt til side til fordel for anlegg på en rundball. «Snik deg fram til rundballen, legg an på den. Og så skyter du når bukken viser deg bredsiden», Pappas velmente befaling følges opp med ett kort hvisk; «Ok!» og Ragna smyger seg som en katt imot rundballen som ligger ca. 110 meter fra der bukken beiter rolig i gresset. Uvitende om skjebnen som venter!

Bukken tar noen skritt, også bøyer den hodet for å spise videre! Spenningen er til å ta og føle på, vil sjansen glippe? Ragna når frem og får lagt an børsa på rundballen, og er klar. Prøvesikter litt, legger børsa bedre til rette, sikter igjen. Hun snur seg mot pappa, og sender ett spørrende blikk «er det klart»?

Hun får ett bekreftende nikk og en tommel opp, snur seg fort og ser inn i kikkerten igjen. Sikringen vippes av, og pekefingeren legger seg på plass på avtrekkeren. Bukken løfter hodet!

Tiden står stille! Verden har omtrent stanset opp. En knott surrer forbi øret i jakten på en dråpe blod. Ingen legger merke til den.

Så smeller det. Skuddet runger over åkeren.

Den lille bukken faller på plassen. Perfekt skutt gjennom begge bogene. Steindød. Den hørte aldri smellet.

Ved rundballen står det en skjelven nybakt bukkejeger. Ett noe usikkert smil brer seg i fjeset til Ragna, gikk det bra?  En svært stolt jegerpappa som smilende kan bekrefte at dette var ett perfekt skudd og bukken aldri vil reise seg igjen! Jaktglede lyser ut av ansiktet på hennes.

Vi rusler rolig frem mot fallet.

En flokk kviger kommer løpende på beitet ved siden av, og vil være med på moroa! Nysgjerrige på hvem vi er og hva vi vil ute på jordet, og hvor det ble av rådyret som for noen minutter siden sto og beitet? De stopper ved gjerdet, og ser langt etter oss der vi går over jordet. Bjellene klinger lett, en av kvigene rauter.

100 meter lenger fremme ligger den, en liten 5 tagger. Ikke en medaljebukk i fysiske mål, men en gullbukk i sjel og sinn. Den aller første bukken. En magisk stemning legger seg i åkerkanten.

Uten ører hadde gliset nådd rundt hele hodet på både skytter og guide. Litt krigsmaling må til i en sådan stund. Blod fra bukken smøres på kinnene til Ragna, i respekt for livet til bukken hun har skutt.

Og selvfølgelig må vi videoringe hjem til mamma for å fortelle de gode nyhetene.

Naturligvis må det tas bilder, mange bilder. Verden må få vite de gode nyhetene, snapchat fylles med gratulasjoner. Det er stor stas! En slik stund skal man nyte hvert sekund av!

Men har man skutt rådyr, må man også ta vare på slaktet. I myriaden av blodtørstige små knott får Ragna selvsagt vomme ut bukken selv. Spørsmålene er mange, men tid har vi nok av. Kniven finner frem til de rette snittene, og alt det nødvendige kommer ut. Hjertet skjæres løs, det skal røykes og spises med andakt.

Skumringen senker seg sakte over oss, når en meget stolt jeger sleper sin første bukk mot bilen, og skal hjem for å flå sin første rådyrbukk!