Norges Jeger- og Fiskerforbund uttrykker engasjement og «hjerte for alt». I naturen på den ene siden, og praktiserer en holdning om at ulven skal jaktes hardt fordi den «ødelegger» for jegere på den andre siden. Det er dobbeltmoral av NJFF.
Tekst: Frode Røsand
MENINGER
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vilt og fisk er fortsatt ressurser jeg synes vi kan tillate oss å ta ut av naturen i et begrenset omfang. Vilt er god mat. Jakt gir fine naturopplevelser og skaper fine sosiale arenaer. Samtidig er ikke jakt en absolutt nødvendighet lengre. Jeg ser det ikke som en rettighet jeg har. Jakt bør ansees som et privilegium for de omtrent 140 000 aktive jegerne i Norge.
For at jakt skal ha en fortsatt rimelig grad av legitimitet i befolkningen er man avhengig av at jakt tilfredsstiller ulike etiske perspektiv. Samfunnet bør oppfatte jegere som opptatte av naturen og naturens innhold. Her har en organisasjon som NJFF et stort påvirkningspotensiale og dermed et stort ansvar.
«Ingen har et større hjerte for norsk natur enn de som bruker den, som oss jegere» har informasjonssjef Espen Farstad i NJFF sagt. «Vi er engasjert i alt som truer naturen og dyrelivet», og «for 100 år siden utryddet vi rovviltet i norsk natur, og det er ikke noe vi er stolte av».
Samtidig synes altså NJFF ved styreleder Knut Arne Gjems at det er nødvendig og godt å få tatt ut de tre grenserevirene i 2023. Inkludert en genetisk viktig ulv for dyra i den norske bestanden. Det er dobbeltkommunikasjon og dobbeltmoral fra NJFF.
NJFF sitt syn på forvaltningen baseres i størst grad på egeninteressen for å jakte med løshunder uforstyrret av ulvens tilstedeværelse. Jegere er heller ikke innstilte på å «gi bort» viltkjøtt til rovdyra. Ren egoisme ligger med andre ord bak NJFF sin drivkraft for å jakte ut ulven. NJFF presser på for å få lettere saksbehandling og økt tillit til jaktlag, og har presset på for økt rett til nødverge for jakthunder. Mer autonomi til jegerne – i retning carte blanche. På bekostning av ulven.
NJFF ønsker i tillegg et enda lavere bestandsmål enn den allerede uforsvarlige linja Stortinget har vedtatt. Rovviltutvalget i Østfold NJFF har også ønsket å kaste ut ulvevennlige medlemmer fra rovviltnemda i regionen.
Ulvene vi har i Norge er avhengige av et visst antall, og ikke minst nye dyr med nye gener inn. NJFF sin holdning medfører store konsekvenser for den sør skandinaviske ulvebestanden, og står seg ikke mot faglige anbefalinger. Holdningen er heller ikke i tråd med det verdigrunnlaget de prøver å formidle. Dersom NJFF var interesserte i en (sitat) reell byrdefordeling i områder med tett ulvebestand, burde de vel strengt tatt jobbet for en større forvaltningssone for ulven enn de skarve 5% av Norges landareal sona utgjør i dag. Ulven skal egentlig ha fortrinnsrett innenfor forvaltningssonen.
Det er svært problematisk at NJFF dobbeltkommuniserer på denne måten.
Fakta er at NJFF bidrar til å fortrenge et naturlig tilhørende dyr fra naturen de har et så stort hjerte for. NJFF bør være anstendige nok til å finne en plass i det hjertet for ulven også. Økt aksept og toleranse er nødvendig.
Om ikke NJFF er stolte av at vi nesten utryddet ulven fra norsk natur tilbake i tid, bør de også ta lærdom av det. Er dere ikke stolte av fortiden, så bli da i det minste mer stolt for framtiden.
