Vi har fått denne historien fra Karen Øksendal, som nettopp har hatt noen fantastiske dager på jakt.
Teskt og Foto: Karen Øksendal
Det er oktober 2024, og jeg er igjen så heldig å få være en del av elgjakten i Bykle, Setesdal, der jeg jakter på vegne av familien. Dette er mitt andre år sammen med jaktlaget – en herlig, sosial og jaktglad gjeng, som har tatt meg godt imot.
Forventningene var store, og allerede de første dagene hadde vi hatt god uttelling med flere felte elg. Vi hadde én elgokse igjen på kvoten, og hjort kunne vi også skyte.
Det er lørdags morgen, og vi har fordelt postene. Jeg får være med en av de lokale jegerne som kjenner terrenget godt.
«Dette er en god post,» sier han, «her har det blitt skutt okser før.» Han lar meg velge om jeg vil sitte her eller ved neste post. Jeg bestemmer meg for å bli, klatrer opp på en stor stein for å få bedre oversikt og setter meg til rette.
Fuglene kvitrer mellom trærne, og jeg kjenner at adrenalinet allerede begynner å bygge seg opp mens vi venter på at driverne skal sette i gang.
Klokka er snart ni på morgenen, når jeg hører en melding over radioen – en hjort er observert. Sekunder senere hører jeg det braker i skogen, og der kommer den. Jeg ser at det er en bukk, geviret sitter fast i noen greiner. Jeg roer meg, legger an på knærne, puster dypt, tar av sikringa og fyrer av et skudd.
Hjorten viser en skuddreaksjon, men jeg gir den et til for sikkerhets skyld. Bukken faller til bakken.
Jeg vil rope ut i seiersrus, men vi er fortsatt midt i drevet, så jeg nøyer meg med å melde på radioen at en hjort er felt. Klokka viser 08:57 når jeg sender en rask melding til familien om at jeg har skutt hjortebukk.
Ikke lenge etter, tenker jeg at det er best å fylle magasinet igjen. Når magasinet er fylt opp, hører jeg igjen det på nytt knaker i skogen.
Jeg ser en elgku bryte frem gjennom skogen, på vei mot meg. I et kort øyeblikk vurderer jeg å ta opp telefonen for å filme, men jeg rekker knapt å tenke tanken før jeg ser at et annet dyr kommer bak.
Det er en elgokse!
Nok en gang gjør jeg meg klar, legger an og grynter forsiktig for å få dyrene til å stoppe. Kua stanser, oksen etter, men de står bak noen busker.
Jeg venter til oksen beveger seg sakte fremover og blir stående med bredsiden. BANG!
Skuddet går, men oksen viser lite reaksjon. Jeg gir den raskt et til, og denne gangen legger den seg.
«Nå ligger det pinemæ en elgokse også på min post,» melder jeg over radioen. Klokka er 09:09, og gratulasjonene strømmer inn.
Disse adrenalinfylte minuttene på post er noe jeg aldri kommer til å glemme. Som om det ikke var nok, tusler en ku og kalv rett forbi posten min etterpå, men de får vandre videre.
Laginnsatsen var stor da vi skulle vomme og frakte dyrene ned fra heia – slik det alltid skal være på elgjakt.
Avslutningsvis må jeg nevne at med denne double’n har jeg skutt alle Norges fire hjortevilt i høst – noe som også er utrolig moro! Det har vært en jakt preget av nye bekjentskap, samhold og ekte jaktglede – alt det som gjør elgjakta så spesiell.
Skitt jakt videre til alle der ute!
