
Det europeiske parlamentet stemte siste uke for å endre vernestatusen til ulv i EUs naturverndirektiv, etter forslag fra EU-kommisjonen. Vedtaket innebærer at ulven flyttes fra vedlegg IV – som gir arten status som «strengt beskyttet» – til vedlegg V, der arten fortsatt er beskyttet, men med rom for mer fleksibel forvaltning.
Endringen markerer et viktig skritt mot en mer balansert og pragmatisk forvaltning av store rovdyr i Europa. Bakgrunnen for forslaget er blant annet økende bekymringer fra landbruket, grunneiere og lokalsamfunn, samt lobbyarbeid fra interesseorganisasjonene FACE (Den europeiske jeger- og viltorganisasjonen) og ELO (Den europeiske grunneierorganisasjonen).
Avstemningen i parlamentet kommer etter en 18 måneder lang politisk prosess, og følger opp EU-kommisjonens forslag fra desember 2023, samt støtte fra Bernkonvensjonens faste komité.
Ulvebestanden i Europa har økt betydelig de siste tiårene, noe som har ført til flere konflikter mellom rovdyr og menneskelig aktivitet. EU-parlamentet erkjenner at dagens forvaltning ikke nødvendigvis er tilpasset denne utviklingen, og mener det trengs bedre verktøy for lokale og nasjonale myndigheter.
– Jeg er stolt over at vårt intergruppeforum for biologisk mangfold, jakt og landdistrikter har vært en sentral arena for debatt om dette temaet. Nå er det opp til medlemslandene å benytte den nye fleksibiliteten til å innføre skreddersydde tiltak som reflekterer lokale forhold, sier EU-parlamentariker Juan Ignacio Zoido.
Selv om ulven fortsatt vil være en beskyttet art, gir den nye klassifiseringen et mer praktisk rammeverk for forvaltning. Ifølge støttespillerne vil dette redusere unødvendig byråkrati og juridiske konflikter, samtidig som det åpner for tiltak som forebygging av skader, overvåking og involvering av lokalsamfunn.
– Dette er et viktig vedtak som viser at EUs regelverk kan tilpasses når det er nødvendig, sier Laurens Hoedemaker, president i FACE.
Jurgen Tack, generalsekretær i ELO, legger til at beslutningen anerkjenner behovet for at naturforvaltning følger økologisk utvikling:
– Utfordringen nå blir å omsette dette til kunnskapsbaserte, lokalt tilpassede forvaltningsplaner som fremmer sameksistens.
FACE og ELO mener avstemningen er et nødvendig skifte i EUs naturpolitikk, og understreker at vellykket sameksistens med store rovdyr krever fleksibilitet, ansvar og lokale løsninger.