Nye undersøkelser viser at jerven er langt vanligere i svenske skogsområder enn man tidligere har trodd. Det kommer fram i en fersk reportasje fra Sveriges Radio P4 Västernorrland.
Ifølge P4 Västernorrland har svenske myndigheter tatt i bruk en ny måte å telle jerv på. I stedet for å lete etter hi og følge spor i snøen, samler man nå inn avføring fra jerv. DNA fra disse prøvene brukes til å identifisere hvert enkelt dyr, slik at man får et langt mer presist bilde av hvor mange jerver som faktisk finnes.
Denne metoden viser at det nå finnes rundt 50 jerver både i Västernorrland og i Gävleborg, betydelig flere enn tidligere bestandsanslag.
I reportasjen besøker P4-journalist Susanne Helsing en åteplass i Borgsjö-området i Ånge kommune, der ferske jervspor – bare 5–10 timer gamle – dokumenterer høy aktivitet. Jeger og viltfotograf Bengt Nordström følger utviklingen tett.
– Jeg tror det er langt flere jerver enn det myndighetene sier, sier Nordström til P4. Han mener jerven nå er godt etablert i skogslandskapet og sprer seg sørover i takt med god tilgang på åtsel og byttedyr, forteller Nordstrøm til Sveriges Radio P4.
Linda Rapp ved Länsstyrelsen i Västernorrland bekrefter at overgangen til DNA-baserte tellinger har gitt et helt nytt bilde av bestanden. Metoden fanger opp langt flere dyr enn tidligere hi- og sporbaserte tellinger.
Alle funn av DNA blir registrert i ROVBASE.
Rovbase er den felles skandinaviske databasen for registrering av store rovdyr. Her samler svenske og norske myndigheter inn og kvalitetssikrer alle observasjoner av jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn – inkludert spor, bilder, DNA-funn og dokumenterte skader.
Når nye prøver av jerveavføring analyseres, legges resultatene fortløpende inn i Rovbase, slik at både forvaltning, forskere og publikum kan følge bestandsutviklingen nærmest i sanntid og se hvor dyrene faktisk befinner seg.
ROVBASE finner du HER.
