
I en tid der blyforbud og alternative materialer setter nye krav til jegere, er det avgjørende å forstå hvordan ulike typer haglammunisjon faktisk presterer. Den erfarne svenske jegeren Rasmus Boström har gjennomført en test av bly og tungsten – med fokus på gjennomtrengning og dekning – på avstander fra 15 til 75 meter.
Resultatene gir nyttige svar for deg som jakter med hagle og vurderer alternativene. Se video nederst i artikkelen.
Hvorfor tungsten?
Tungsten har blitt stadig mer aktuelt etter blyforbudet, men materialet har også fysiske fordeler: høyere tetthet og bedre gjennomtrengning. Men det er dyrt – så det må levere.
Rasmus ønsket å finne ut: Er det verdt prisen? Og hvordan oppfører det seg i praksis – på 25, 50 og helt ut til 70 meter?
Testen – utstyr og metode
Testene ble gjennomført i en grustak, med stålplater på 60 x 60 cm, og skudd på avstander fra 15 til 75 meter. Rasmus brukte sin egen jakthagle med forskjellige choker.
Flere patroner ble testet – både bly og tungsten.
Patronene som ble brukt, var for det meste håndladede av Anders Samuelsson, blant annet:
- Forsrävens Röda – US6, 32 g, ca. 410 m/s
- Forsrävens Vita – US6, 30 g, ca. 450 m/s
Disse ble sammenlignet med klassiske blyladninger som:
- 36 g US1 (4 mm) bly
- Remington Express US2 (en gammel favoritt)
Resultater – det store bildet
50 meter – realistisk revehold
Forsrävens Röda (US6, 32 g) ga svært god dekning og gjennomslag med både åpen og halv trangboring. Den tette sværmen gjorde at en stillestående rev på 50 meter hadde blitt liggende. Sammenlignet med bly ble forskjellen tydelig: bly hadde lavere penetrasjon og spredte mer.
70 meter – det ekstreme
Med 36 g US6 tungsten ble det fortsatt tydelige merker i stålplaten, selv om haglene ikke gikk gjennom. Likevel mente Rasmus at sjansen for å felle en rev på 70 meter med denne ladningen var realistisk.
25–30 meter – presisjon eller bom
Tungsten har en egenskap som ikke alltid er positiv: det holder sammen sværmen tett. På kort hold kan du faktisk bomme – hvis du ikke sikter presist. En sammenligning på 25 meter viste at Forsrävens Röda nesten alltid gikk gjennom stålet – mens 36 g bly US1 bare klarte det med noen få hagl.
Sprederhagl – effektivt i trange situasjoner
Ved hijakt og korte hold, er det avgjørende å få bred spredning raskt. Her finnes det få blyfrie alternativer, Rasmus testet derfor ulike blyladninger med og uten sprederforladning. Dette for å se hvordan de faktisk oppfører seg i praksis – og hvor stor forskjell det er mellom ulike fabrikater og ladninger.
Testet ammunisjon:
- 36 g US6 bly med sprederforladning (håndladet)
- Ranger Disperser US4 (bly)
- Standard bly US4/US5 (uten spreder)
Testen avdekket tydelige forskjeller:
- Sprederhagl med dedikert forladning (som Ranger Disperser) ga vesentlig bredere dekning allerede på 15 meter.
- Standard blyladninger uten sprederforladning hadde markant smalere sverm.
- Spredningen gjorde det mye lettere å dekke hele målet, noe som er avgjørende når viltet kun vises et øyeblikk – som ofte skjer i hi, røys eller tett skog.
Til tross for at det kun ble brukt bly i denne delen av testen, viser resultatene at sprederhagl har en viktig funksjon i riktig setting. Men det krever at jegeren kjenner rekkevidden og begrensningene – og at våpen og choke passer til ammunisjonen.
Hva lærte de?
- Tungsten gir stor fordel på lange avstander – opp mot 70 meter kan være mulig
- På korte hold må man sikte nøyaktig – det tilgir ikke slurv
- Sprederhagl av bly fungerer svært godt for korte avstander
- Hvert våpen gir ofte ulike resultater – du må teste selv
«Jeg trodde hagler var hagler. Men det er ikke så enkelt – de reagerer ulikt på forskjellige typer ammunisjon, akkurat som rifler.» sier Rasmus i videoen.
Så – er det verdt det?
Tungsten er utvilsomt kostbart, men testene viser at materialet har reelle fordeler. Den høye tettheten gir bedre gjennomtrengning og jevnere sverm, noe som kan være avgjørende i situasjoner der marginene er små – enten det er på lengre hold eller i tett og krevende hi-jakt.
Bare husk: Test alltid ammunisjonen med ditt eget våpen.
Se hele testen med Rasmus Boström her:















