En ung hannulv ble funnet sterkt skadet i snøen i Sidskogen i Ljusdal, Gävleborg. Alt tydet på at den var blitt angrepet av andre ulver, skriver Jaktjournalen.
Det var på formiddagen søndag 15. desember at en revjeger var ute i området med sin støvertispe. Hun oppførte seg uvanlig – hun kom tilbake gjentatte ganger i stedet for å følge spor, noe som gjorde jegeren forundret.
– Kanskje luktet hun ulv og ble skremt, sier jegeren til Jaktjournalen.
Etter nærmere undersøkelser i terrenget, la jegeren først merke til ferske ulvespor i snøen. Så oppdaget han også tydelige merker etter en voldsom kamp.
Han fikk da øye på et dyr som lå urørlig i snøen. Først antok han at det dreide seg om et rådyr, men ved nærmere hold ble det klart at det var en ulv – fortsatt i live, men med synlige, alvorlige skader og kraftig blødning.
– Jeg trodde først den var død. Men så trakk den pusten. Den blinket og så på meg. Det var forferdelig å stå i over to timer og se på et dyr som led, forteller han.
Jegeren informerte politiet om funnet, men ble oppfordret til å la dyret ligge til deres representanter ankom stedet.
Selv om jegeren var bevæpnet, valgte han å følge politiets ordre om å ikke avlive ulven selv. Det var politiets egne ettersøksjegere som etter 2 timer kom til stedet og avsluttet dyrets lidelser.
Obduksjonsrapporten fra Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA) viser at ulven hadde omfattende skader, og at det med stor sannsynlighet var andre ulver som sto bak angrepet.
– Kroppen var så sønderrevet at det ikke var mulig å måle sikre tannavstander. Nakkemuskulaturen var fullstendig ødelagt, og skader på brystkassen og lungene hadde ført til at lungene delvis hadde kollapset, heter det i rapporten.
Ulven var i god fysisk form, med utviklet muskulatur, men veide bare 21,2 kilo. DNA-analyser viser at den stammet fra reviret Loberget og trolig var en årsvalp.
Jegeren som fant dyret, mener regelverket for håndtering av så hardt skadde dyr bør vurderes.
– Det burde være enklere å få tillatelse til å avlive et dyr som lider så åpenbart, uten frykt for etterspill og lange utredninger, sier den svenske jegeren.
