Regjeringen legger i dag frem ny lov om jakt, fangst og felling av vilt. Den nye viltressursloven vil erstatte viltloven fra 1981.
Mange jegere over hele landet har ventet i spenning på hva myndighetene vil komme med i den nye viltressursloven – særlig når det gjelder bruken av kunstig lys og termiske siktemidler under jakt.
Dette er forslaget vedr bruk av termiske siktemidler, som i dag er overlevert stortinget:
§ 26 Bruk av synlig lys og særskilte siktemidler
Bruk av lyskilder som gir synlig lys under jakt
og fangst er forbudt, med mindre annet følger av
eller i medhold av lov. Det samme gjelder bruk av
restlysforsterkende og termiske siktemidler og
andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren.
Kongen kan gi forskrift om unntak fra forbudet etter første ledd og stille krav om varsling og rapportering
At Norges største jegerorganisasjon – NJFF – i liten grad har fått gjennomslag i utformingen av denne delen av lovforslaget, reiser spørsmål hos mange.
Resultatet kan i verste fall bli at jakten i mørket fortsetter, og det uten at jegerne får den nødvendige hjemmelen til å bruke utstyr som gjør jakten både etisk forsvarlig og sikker.
Regjeringens forslag, som nå oversendes Stortinget for behandling, innebærer en opprydning og tydeliggjøring av dagens regler. Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre gjeldende rett.
– Jeg er trygg på at både jegere og forvaltningen vil kjenne seg igjen i lovforslaget. Vi har også lyttet til høringsinnspill. Blant annet blir det ingen ny fellingsavgift på rådyr. Rådyrjakta er en jakt som kan være tilgjengelig også for unge folk uten at det blir for kostbart økonomisk. Nye eller unge jegere kan med denne jakta blant annet lære seg å håndtere felt hjortevilt på en trygg og god måte. I Arbeiderpartiregjeringen er vi opptatt av at jakt og friluftsliv ikke bare skal være mulig å drive med om man har god økonomi, men også være tilgjengelig for de brede lag av befolkningen, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Arbeidet med å gjennomgå og modernisere viltloven ble satt i gang våren 2020. Bakgrunnen for arbeidet var behovet for at reglene på viltområdet bør samordnes bedre med annet regelverk, og at regelverket også bør ta høyde for teknologisk utvikling og nye utfordringer i viltforvaltningen.
Lovforslaget bygger på at forvaltningen av viltressursene gjennom jakt, fangst og felling skal skje på en bærekraftig og forsvarlig måte. Forvaltningen skal skje innenfor rammene av naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. Hvilke viltarter som man kan utøve jakt på eller fangst av, og hvilke jakt- eller fangsttider som gjelder for den aktuelle viltarten, avgjøres av myndighetene og fastsettes i forskrift hvert sjette år. Myndighetenes beslutning tas med utgangspunkt i overordnede vilkår for å tillate høsting av vilt, etter naturmangfoldloven § 16.
– Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Jakt og fangst har lange tradisjoner i landet vårt, og er naturligvis viktig for mange folk. Samtidig må jakta være bærekraftig så vi sikrer levedyktige viltbestander også for framtida, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Landbruks- og matdepartementet har sammen med Klima- og miljødepartementet hatt ansvaret for lovarbeidet. Underveis i arbeidet er det gjennomført to høringsmøter med berørte organisasjoner, fagmiljøer og forvaltning. Det er også gjennomført en rekke separate innspillsmøter etter ønske fra ulike parter. Et forslag til en ny lov var på høring fra juni til oktober 2024, og departementet har mottatt nærmere 1 000 høringsinnspill.
HER KAN DU LESE PROPOSISJONEN.
