Utover høsten florerer det av bilder på sosiale medier, med stolte jegere som undres på om de har skutt en medaljebukk eller okse. Mer eller mindre kvalifisert synsing fra en del eksperter, kan slå langt ut på begge sider av medaljeskalaen!
Tekst og foto: Robert Aakvik
Da er det bedre å lete frem målebåndet, og heller ta noen vitale mål. For deretter å kunne si med noenlunde sikkerhet, om det er noe poeng i å ta med trofeet til en trofedommer.
Vi skal i denne artikkelen vise hvordan man kan forsikre seg om man skal avtale ett møte hos trofedommeren.
Rådyrbukk.
Rådyr finnes det store mengder av i landet. Og det er svært mange som sitter klare tidlig om morgenen 10 august, med en drøm om en medaljebukk sitrende i kroppen! Rådyrbukken er nok den viltarten det definitivt felles flest trofeer i medaljestørrelse. Og ikke minst det viltet flest spør om på facebook og instagram!
På ett rådyrtrofe betyr vekta aller mest. Vekta av ett rådyrgevir med riktig kuttet skalle, gjennom øyet, skal multipliseres med 0,25 poeng. Om man ønsker hel skalle skal 90 gram trekkes fra, og om kun overkjeven er kuttet bort trekkes det 65 gram fra bruttovekta.
I de alle fleste tilfellene lønner det seg å beholde hel skalle til etter at trofeet er bedømt. Etter den tid kan man kutte til skallen slik man selv ønsker.
Med ei nettovekt på minst 320 gram har man allerede 80 poeng, og det ser lovende ut.
Gjennomsnittlig lengde på gevirstengene multipliseres med 0,5 og gir lengdepoengene. Ett gevir med 25 cm snittlengde gir dermed 12,5 poeng.
Så kommer man til det som er vanskeligere, skjønnhetsvurdering.
Farge, rosenkranser og perling gir inntil 4 poeng hver. For å oppnå full score her skal ett rådyrgevir være neste svart, ha helt sammenvokste rosenkranser og perling over neste hele geviret. Svært få gevir oppnår dette. Beregner man 2 poeng på hver av disse får man 6 skjønnhetspoeng.
Skjønnhetskriteriet som kanskje betyr mest, er vidde. Vidden måles på geviret bredeste punkt, ikke nødvendigvis mellom taggspissene. Vidden ganges med 100, for så å deles på gjennomsnittlig stanglengde og man får spennviddeprosent. Er spennviddeprosenten under 30% gis det 0 poeng. 30,1 til 35% gir 1 poeng, middels 35,1-40% gir 2 poeng, bra 40,1 til 45% gir 3 poeng og meget bra over 45% gir 4 poeng. Er spennvidden utnaturlig stor, dvs over 75% gis 0 poeng.
Taggspissene skal for å oppnå full pott være helt hvite og spisse omtrent som en blyant. Da får man 2 nye poeng.
I tillegg til disse punktene kan dommeren gi inntil 5 poeng for regelmessighet og skjønnhet. Dette går primært på lange tagger og fasong på geviret. For å oppnå poeng for lange tagger må en tagg være over 5 cm lang. Kun taggene som peker fremover og bakover anses som tagg på dette punktet, dvs max 2 poeng. Form og helthetsinntrykk gir inntil 3 poeng og skal vurderes forfra, fra siden og bakfra.
En tommelfingerregel er at med nettovekt på 320 gram, lengde på 25 cm og gjennomsnittlig skjønnhet oppnår geviret bronsemedalje på 105 poeng.
Sølvkravet ligger på 115 poeng. Og for å oppnå gull må trofeet ha 130 poeng.
Elg
Når den verste bukkefeberen er over er det klart for elgjakt. Allerede første dagen i elgjakta er det mange som er heldige å felle storoksen. Bildene havner på ulike elgjaktforum, og spørsmålet; er dette en medaljekrone stilles.
Det er viktig å huske at elggevir måles ut fra gevirform, stang eller fjøl. Og poengene beregnes litt ulikt. Ett fjølgevir skal kun ha målene som angis for fjøl og vice versa for stanggevir.
Felles for begge gevirformer er de 3 første punktene på måleskjemaet.
Omkrets på stang, denne måles på det smaleste punktet på begge stenger. For å være i medalje sjiktet bør det helst være minimum 14 cm på begge sider. Begge sider summeres og gir poengsummen. 14cm +14cm = 28 poeng.
Vidde betyr mye på elg. Denne måles bak rosenskransene. Vidden i cm multipliseres med 0,5 forå gi poengsummen. Denne bør være over 90 cm, men smalere gevir oppnår også medalje om andre mål gir mange poeng. 90cm = 45 poeng
Skovlens lengde gir også mange poeng. Denne måles fra fremste til bakerste punkt på hvert gevir. Den måles midt i fjøla, og skal ikke gå over luft. Gjennomsnittslengden på begge sider gir poengsummen. Her bør det oppnås minst 80 cm, som er 80 poeng. Men kortere lengder kan kompenseres av andre mål.
Så kommer vi til forskjellene.
På ett fjølgevir måler man største bredde på skovlen på begge sider. Denne måles fra det laveste punktet mellom to tagger, til midt i «baksiden» av geviret. Begge sider summeres og multipliserer med 2 for poengsum. Har man her 2×20 cm oppnår man da 80 poeng.
På ett stanggevir derimot måles omkretsen av de 5 lengste taggene på begge sider. Summen av disse multipliseres med 0,65. Om summen av omkretsen her gir 80 cm gir det 52 poeng.
Taggenes lengde måles på baksiden av fjøla. Gjennomsnittet av taggenes lengde gir poengsummen. Ett fjølgevir kan maksimalt få 15 poeng. Mens ett stanggevir får gjennomsnittsummen i poeng.
Ett stanghorn får i tillegg poeng for antall tagger, inntil 5 tagger pr side. Mens antallet tagger over 10 gir poengsummen på ett fjølgevir.
Som regel er det «enklere» å oppnå bronse på ett stanggevir, mens de aller fleste gullgevir er fjøl. Selv om dette ikke er en regel uten unntak.
Bronsemedalje starter på 250 poeng, sølv på 275 poeng og for å få gullmedalje må geviret ha 300 poeng.
Hjort
Hjortejakta starter tidlig på høsten. Selv om det allerede tidlig i september skytes en del flotte hjortebukker, så er det i brunsten i oktober de fleste skikkelig storbukkene felles. Brunstjakt på brølebukk er særdeles spennende, og her er sjansen ofte god for å få skutt en skikkelig storbukk.
Hos hjorten er det både fysiske mål og skjønnhet som gir grunnlaget for poengberegningen. Men en tommelfingerregel er at grove gevir oppnår mye poeng.
Stanglengden måles på yttersiden av hver gevirstang. Gjennomsnittlig stanglengde multipliseres med 0,5 og gir poengsum. Snittlengde på 90 cm gir da 45 poeng.
Øyetaggenes gjennomsnittslengde måles og multipliseres med 0,25. Snittlengde 30 cm gir 7,5 poeng.
Det samme gjøres med midttaggen.
Deretter måles omkrets av rosenkransene. Gjennomsnittet gir poengsummen. 22 cm gir 22 poeng.
Omkretsene av stengene mellom øyetagg og midttagg, og mellom midttagg og krone måles på det punktet som gir minst omkrets, på begge stenger. Og alle 4 målingene føres som poengsum. Dette punktet betyr mye på hjortegeviret.
Geviret veies og vekta multipliseres med 2. Om skallen er hel, skal det trekkes ifra 0,7 kilo fra vekta. Og om skallen er kappet under øyehulen skal det fratrekkes 0,5 kilo. Eks. 4,5 kilo med hel skalle gir 7,6 poeng.
Spennvidden måles og prosenten regnes ut slik som på rådyr. Om spennviddeprosenten er mindre enn 60% gis ingen poeng, 60-70% gir 1 poeng, 70-80% gir 2 poeng og over 80% gir 3 poeng.
Antallet tagger angis som poeng. 13 tagger er lik 13 poeng.
Deretter går man over på utseende. Hjorten får poeng på følgende punkter:
Farge: Inntil 2 poeng. Max score når geviret er omtrent svart i fargen.
Struktur: Inntil 2 poeng. Stengene skal være grovt knudrete for oppnå max poengsum.
Taggspisser: Inntil 2 poeng. Taggene skal være den harmoniske avslutning av taggen, og ha en jevn oppadgående kurve.
Issetagger: Inntil 2 poeng. Taggene bør være omtrent like lange som øyetaggen, og ansatt like over denne.
Krone: Inntil 10 poeng. Poengsummen fra krona leses ut fra en tabell. For å være tellende må en tagg i krona være medium, 10-15 cm eller lang, over 15 cm for å gi poeng. Det må være minst 3 + 2 tagger for at det skal anses som krone. Eksempelvis gir 3 lange og 3 medium lange tagger gir 4 poeng.
For å oppnå bronsemedalje må ett hjortegevir ha 140 poeng. Sølvmedalje oppnås ved 150 poeng. Og gullet henger høyt på 170 poeng.
Disse tre artene er de som det felles og bedømmes flest trofe av i løpet av ett år. I tillegg kan man oppnå medalje på geviret av villrein og dåhjort.
Man kan også få bedømt skaller av bjørn, jerv, ulv, gaupe, bever og rev. Samt tenner av villsvin.
Nå er det bare å lete frem målebånd, tommestokk, vekt og kalkulator. Og når poengsummen viser at her er det håp for medalje, da er det bare å klikke inn på www.njff.no/jakt/sider/troféer for å finne nærmeste trofedommer.
Lykke til.
Robert Aakvik, trofedommer NJFF
