Her kommer SAR Queen til unnsetning. Foto: Privat

Roger Elvebu fra Hareid, hadde forberedt seg godt til høstens rypejakt, spesielt med tanke på å kunne varsle de hjemme om hvordan han hadde det.

Mange av oss drar på lengre turer i fjellet, med den tanken at telefonen vil fungere over alt. På denne har vi kart, og vi har en mulighet til å ringe etter hjelp.

Slik er det nødvendigvis ikke. Det er i fjellheimen fortsatt mange steder der det er hull i dekningen, altså steder der du hverken kan lese kart eller ringe.

Roger Elvebu har siden -94 jaktet rype med stående fuglehund, for det meste hjemme på Sunnmøre. Det har også blitt en del turer til nordlige deler av Norge, og til Sverige. De siste 3 årene har han hatt en jaktuke alene i Lierne.

-Det er ikke til å legge skjul på, at kona ikke har vært spesielt glad for at jeg dro alene til fjells, og da i tillegg til områder uten telefondekning, forteller Roger til Jegeravisen.

Når han sist høst fikk leie en hytte av fjellstyret, en hytte som lå langt til fjells, uten telefondekning, var det ingen vei tilbake. Han var nødt til å finne en løsning for å kunne ha en viss kontakt med de hjemme. Han følte det var viktig å kunne varsle at han var tilbake fra tur hver dag, men også et behov for å kunne få hjelp hvis det skulle oppstå en nødsituasjon.

Mange tror kanskje at man kan ringe nødetatene uten mobildekning, slik er det dessverre ikke. Skal man kunne ringe fra en telefon, må telefonen ha dekning fra en eller annen mobiloperatør.

Det finnes flere forskjellige systemer å velge i, hvis man ønsker å kommunisere via noe annet enn mobilnettet. Du kan velge satellitt-telefon, eller så finnes det mindre enheter, som kun er beregnet for å sende tekst.

LES OGSÅ: TEST av Garmin Alpha 200I

-Valget mitt falt på en enhet fra Garmin, som heter «InReach Mini». Med denne kan jeg sende meldinger via satellitt, noe som gjør at jeg har dekning over hele landet. I tillegg har denne enheten en «SOS-knapp», som setter meg i kontakt med redningstjenesten, om ulykken skulle inntreffe. Alle meldinger fra denne enheten sender også med min nøyaktig posisjon, forteller Roger.

Høsten 2020 var han ute i fjellet i en hel uke. Hver kveld mottok kona og barna en melding fra InReach, om at Roger hadde det bare bra inne i fjellet.

-For meg har det blitt helt naturlig at InReach ligger i sekken på alle mine turer. Dette gjelder også på små korte dagsturer, for plutselig er jeg i et område uten telefondekning, og kanskje får jeg behov for hjelp.

Denne høsten skulle Roger på nytt til Lierne, denne gangen nå i oktober. En tur med varierende vær, med både sol, regn, vind og tåke.

De hadde også dager med pent vær. Foto: Privat

Torsdag forrige uke, var på nytt en dag med både mye regn og vind. Gradestokken viste kun 6,5 grader. Før han startet turen, hadde han med telefonen sendt melding til kona, som fortalte hvor i terrenget han ville gå. Uten at hun forsto noe av dette, da hun ikke var kjent i området. I denne delen av terrenget var han nå helt alene, alle andre jegere som tidligere i uka hadde jaktet i samme område, hadde dratt hjem.

Rypene var denne dagen noe vanskeligere enn tidligere, men bare det å kunne se hundene jobbe, gir egentlig god nok verdi, forteller Roger.

-Rundt lunchtid var jeg så våt og kald, at jeg bestemte meg for å sette kursen nedover mot bilen.

Med den ene hunden koblet til seg selv, og den andre ut på søk, startet han turen nedover.

– Litt lenger ned i terrenget ser jeg at Vita bråvender, hun kjenner tydeligvis vitring ned mot et søkk i terrenget. Med Ipa festet i beltet, går jeg nedover mot søkket der Vita er i stand. Noen meter før vi er fremme hos Vita, blir det maks uflaks; Jeg sklir av et lite rykk i båndet, og venstrefoten sitter fast mens jeg faller forover. Allerede før jeg treffer bakken, hører og kjenner jeg at det knekker, og ser opp på en unaturlig vinkel på foten.

 Klokken er nå 12:30. Roger forsøker å bevege seg, men smertene i foten hindrer han i å gjøre noe som helst. Han forstår at her blir han liggende en stund.


-Gjennomvåt og kald, så er første tanke at jeg må få av meg de våte klærne innerst på overkroppen, og på med en tørr reservegenser jeg har i sekken.

Her ligger Roger sammen med hundene og venter på hjelp. Foto: Privat

Etter at han har fått på en tørr genser og en vanntett jakke, forsøker han å ringe 113. Etter noen forsøk, gir han opp, da det er ikke kontakt med noe mobilnett.

 -Takk og pris for at jeg har med InReach i sekken er neste tanke. Jeg slår den på, og holder inne SOS-knappen. Nå håper jeg virkelig at denne saken fungerer som Garmin har lovet. Det kommer frem i displayet at «SOS pågår»

Her har Roger trykket på «alarm-knappen» .Foto: Privat

Han blir da kontaktet av en internasjonal alarmsentral via en melding på InReach, som vil vite om han trenger hjelp. Etter å ha fortalt hva som har skjedd, svarer de med at de varsler norsk hovedredningssentral.

Etter kort tid tar Hovedredningssentralen på Sola kontakt, som etter en kort status, forteller at redningshelikopter fra Ørlandet vil være på plass om 1 time.

-Jeg bekrefter at jeg har mottatt melding, og at jeg også har 2 hunder som må bli hentet ut. Jeg får ingen bekreftelse på at det er ok, men tenker at det ikke er et alternativ å la dem bli igjen, så det ordner seg nok.

Han finner frem en varm lue og hansker som ligger i sekken, og etter hvert også termosen med kaffe. Han tenker at det nå er om å gjøre å fryse minst mulig før hjelpen kommer.

-Hundene la seg ved siden av meg, og etter hvert følte jeg at situasjonen var under kontroll.

Han får en ny melding fra Hovedredningssentralen; det organiseres også redningsmannskap for å ta seg frem på bakken. Dette i tilfelle helikopteret blir stanset av dårlig sikt.

-Nøyaktig en time senere, er SAR Queen fra Ørlandet på plass. Klokka er da ganske nøyaktig 14.00. Om det er adrenalin som har hjulpet meg eller hva, det vet jeg ikke, men i det de lander, «slipper jeg taket» og begynner å skjelve kraftig fordi jeg fryser. 

Roger får nødvendig legehjelp på stedet, før han legges på båre og bæres ombord i helikopteret. Når han er på plass i flymaskinen, kommer også begge hundene.

-Vi ble flydd til Levanger sykehus, hvor Falck hentet hundene og plasserte de på kennel. Jeg hadde flere brudd i ankel og legg, og ble operert dagen etter. 

Når han lå i terrenget i påvente av transport, tenkte han selvfølgelig på hva utfallet hadde blitt uten at han hadde hatt InReach i sekken. Mange spørsmål dukket opp. Når hadde jeg blitt meldt savnet, hvor lang tid hadde det gått før de hadde startet søk, og ikke minst hvor lenge hadde han kunnet blitt liggende?

-Ifølge redningspersonellet, så skulle jeg være glad jeg hadde InReach som sendte posisjon, for jeg lå veldig skjult i terrenget.

-Jeg er i alle fall veldig glad for å slippe i å bli liggende i uvisshet i terrenget, og jeg tror ikke jeg hadde klart å forholde meg så rolig om jeg ikke hadde hatt InReach.

-Jeg så på InReach som billig forsikring allerede før denne jaktturen. Nå vil jeg nok aldri dra på tur alene uten denne, avslutter Roger Elvebu.

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.