Til jul avsluttes det meste av jakt, kun noen få arter småvilt og rovvilt gjenstår for den ivrige jeger. Ute på havet åpner derimot en ny jaktmark seg. 2. januar starter jakten på steinkobben.
Naturligvis ble det servert blodfersk kobbebiff, med dertil egnet drikke til middag etter endt jaktdag.
For å jakte kystsel må man søke fylkeskommunen om tillatelse. Dette gjøres enkelt ved å fylle ut ett digitalt skjema på fylkeskommunens nettsider, der man blant annet må dokumentere bestått storviltprøve. Man vil da få utdelt løyve for jakt på kystsel. Det settes årlige kvoter for jakta, og som seljeger er du pliktig å holde deg informert om gjenværende kvote, og melde inn eventuell fangst. I 2021 er det tildelt en kvote på 20 steinkobber i det gamle Sør-Trøndelag.
Gutta fra Hell Events, med Devil in charge Børre Svindal Larsen i spissen, pakket sist helg bilen og satte kurset for Frøya, med ett mål for øyet, steinkobbe!
Børre og gutta dro tidlig lørdags morgen ut fra Ervik på Frøya. Stille hav, knapt ett vinddrag i lufta, ett par sure kuldegrader rev i nesen mens kursen ble satt ut mot de ytterste skjærene der selen trives. Ingen tvil om god bekledning er viktig når man skal på selfangst midtvinters. I tillegg de obligatoriske flyteplaggene. Fort gjort å havne i vannet når man skal på land på glatte svaberg og fløskjær. Best å være på den sikre siden.
Med Raymond Sandvik og sønner av Frøya som lokalkjente guider, ble det kjørt rundt i Frøyas skjærgård på utkikk etter en sort liten prikk innimellom holmer og skjær. Det var til tider ingenting annet enn hav mellom jegerne og Island. Jakt ute på storhavet med andre ord.
God lokalkunnskap kommer godt til nytte, og etter å ha tilbakelagt noen nautiske mil på sakte fart blir plutselig ble ett selhode oppdaget. Båten blir hurtig manøvert i dekning bak en holme, og skytter satt i land! Kjapt opp og i stilling. Noen minutter senere stikker det igjen opp ett kobbehode i vannet utenfor holmen. Børsa ligger allerede i stilling, og etter noen sekunder smeller skuddet.
Les også: Kobbejakt på helgelandskysten
Vannet farges sakte rødt, og båten setter hurtig kursen mot der selen nå ligger og flyter i vannskorpa. «Det er viktig å komme hurtig på skuddplassen før selen synker. Det er derfor alltid en fordel å være flere når man jakter sel, slik at det er en som står for skytinga, mens en annen ligger klar med båt og båtshake for å berge fangsten» sier Børre. Men det hender at selen synker før man når frem, og da kan svenskepilk og undervannskikkert eller dykkerdrakt være alternativ for å berge fangsten. Om man er uheldig å ikke får tak i selen, skal den like fullt meldes inn og bli en del av totalkvota. Der er derfor lurt å skyte selen inne på grunt vann, eller aller helst oppe på land om sjansen skulle by seg.
På avstand ser steinkobba ut som en håndball som flyter på vannet. Og blinken er ikke stort større. Det stilles derfor store krav til skytteren når man jakter sel.
«God utrusting er viktig» sier Magnus Pedersen som var med på helgas jakt. «God forstørrelse på riflekikkerten, samt tofot så børsa ligger stødig er en fordel. Men det holder å være en stødig skytter» ler Pedersen. Og legger til at avstandsbedømmelse ikke nødvendigvis er enkelt på havet, så en avstandsmåler er kjekt å ha i tillegg til håndkikkerten.
Magnus er medeier i Great-Letaba Safaris i Sør-Afrika, så kontrasten er stor fra jakt i 30 varmegrader under den afrikanske solen, til Frøyas snødekte holmer og skjær. «For meg var det en spennende opplevelse, jeg har aldri vært på seljakt tidligere, dette frister absolutt til gjentakelse, sier han, og legger til at han ikke kan få fullrost Raymond og opplegget hans godt nok.
Seljakt er som all annen jakt ikke alltid bare enkelt, og det er slett i hver tur ut man kan forvente fangst. Men guttene var både heldige og ikke minst dyktige i de avgjørende øyeblikkene. Så i løpet av helga ble det felt til sammen 3 steinkobber. Kjøttet på kobba er mørt og velsmakende. Naturligvis ble det servert blodfersk kobbebiff, med dertil egnet drikke til middag etter endt jaktdag. Også skinnene ble tatt vare på, nå blir det selskinnvest.
Vel hjemme er våpenpleie viktigere enn noen gang. Den salte sjølufta setter fort spor på våpenparken. «Om børsa settes rett i våpenskapet, vil man i løpet av kort tid oppleve at løpet skifter farge til rødt. Men med litt kjærlig pleie, og ett lag med olje er børsa klar igjen til neste jakttur» sier Børre.
Det er ingen tvil om at han ser allerede frem til neste gang børsa skal luftes.
For jegeravisen.no, Robert Aakvik
