Skal du jakte småvilt eller storvilt, kan en tur til Trøndelag og Utmarkscompagniet være løsningen. Her kan du sikre deg et opphold i Colletts rike i Namdalen – De tilbyr et mangfold av muligheter innen jakt, fiske, friluftsliv og opplevelser ved Salens historiske gårder.
Høsten 2021 hadde 4 gutter sin andre høst i dette terrenget, her kommer de med sin historie:
9.September
Endelig var det 9. september igjen. Nå var det endelig bare timer, ikke dager, uker eller måneder til jaktstart. I tillegg antydet værmeldingen at det skulle bli oppholdsvær de nærmeste dagene. Alt lå derfor til rette for at vi skulle få noen magiske dager i fjellet.
Gutta hadde i år benyttet forkjøpsretten på terrenget vi leide i fjor. Likevel føltes det ut som om vi skulle prøve et helt nytt område. Jeg (Amund) hadde nemlig sent i fjor høst fått tilbud om å leie hytte på åremål. Dette åpnet for muligheten til å utforske deler av terrenget vi overhode ikke fikk dekket året før.
Hytta som er en gammel skogbu ligger midt i terrenget, og er lett tilgjengelig med båt. Det er lagt store planer for denne perlen av hytte, og det er allerede brukt mange helger og feriedager på å gi hytta kjærlighet.
Gjengen som skulle aksjon i år bestod av fire ivrige gutter, samt tre fuglehunder. Amund (kolvereid), Eirik (Høylandet) og Øyvind (Oslo) var også med til colletts rike i 2020, mens Johan (Kolvereid) var ny i laget. Hundene besto av Amund og Eirik’s to kleiner munsterlendere Lago (3,5), og Cito (4,5), samt Øyvind’s litt yngre engelsk setter Aiko på ett og et halvt år.
Øyvind som kom hele veien fra Bergen møtte Amund ved butikken på Salsbruket. Sammen kjørte de oppover til parkeringa ved vatnet.
Der satt Johan og nøt livet foran et lite bål av rakved han hadde rotet sammen mens han ventet. Overfarten over vatnet bar preg av stor optimisme.
Eirik kom som planlagt en time senere, ettersom båten uansett ikke hadde plass alle på en ferd. Da alle endelig var på plass i hytta ble resten av kvelden brukt på taco, øl, og planlegging av premieredagen.
10. September
Til tross for at det var meldt fint vær denne dagen var det frost på terrassen idet sola tittet over fjellet. Planen for dagen gikk ut på å dele oss i to lag og jakte oss til en camp hvor vi skulle overnatte i telt den første natta. Dette var en plan vi hadde hatt de forrige to årene også, men da har været satt en stopper for det. I år var derimot forholdene bedre.
Vi startet alle derfor morgenen med å bære det tunge teltutstyret til et naust ved et nærliggende vann. Eirik og Johan skulle så ro utstyret til motsatt ende av vannet, for så å jakte derfra.
Amund og Øyvind skulle derimot starte med litt skogsfugljakt, for så å jakte seg over fjellet mot campen Eirik og Johan hadde valgt ut.
Etter en litt treg start i skogen løsnet det for Amund og Øyvind da Lago serverte en stand på et rypekull. Til tross for halvdårlig skyting, endte det med at en av rypene falt i lyngen. Men det aller beste med hele situasjonen var at unghunden Aiko også sto i stand.
Noen flere ryper ble støkket opp på veien over til campen men på grunn av at Aiko var så ung kunne vi ikke skyte uten at det var ordentlig hundearbeid først.
Til slutt ble 10. september eller julaften som vi kaller den, kronet med en orrfuglkylling som Øyvind fikk øye på.
Med stive bein og slitne hunder møttes gruppene tilslutt ved campen. Gruppe to hadde også lyktes i å felle et par fugler, og stemninga var dermed topp der vi nøt livet rundt leirbålet.
11. September
På dag to i jakta skulle gruppene bytte område. Amund og Øyvind skulle gå en runde i rypeterrenget Eirik og Johan hadde funnet, deretter ro tilbake båten med alt teltutstyret. Eirik hadde litt smerter i et kne og bestemte seg for litt kortere tur. Spreke Johan som ikke hadde med egen hund ville se om det fantes et fjellrypekull på toppen.
Kl. 13.15 den 11. september delte johan bilde av en grå rype på Instagram. (https://www.instagram.com/p/CUIi7-4hwyA/)
Rundt samme tid skulle Øyvind også lykkes. Etter litt støkking tok Lago en stand på et medium stort kull. Det ble dublè på Øyvind, og stor jubel i bjørkekrattet.
Dagens høydepunkt var likevel da Aiko, engelsksetteren til Øyvind tok sin første egne stand kort tid etter en heftig støkkeseanse.
Aiko på et og et halv år reiste fuglen på kommando, hvor det så lettet en singel kylling. Fuglen datt, og Aiko satt i smellen. Matfar var veldig happy, og all støkkingen ble tilgitt. Ordentlig gøy var det å få se at det løsnet for unghunden. Da vi var kommet tilbake til hytta med båt og utstyr tok vi en rask dukkert i vannet for å vaske av dagens svette. Kvelden i hytta var preget av god mat og god drikke.
12. September
Vi har lært fra tidligere år at hund (og mann) ikke holder 10 dager på jakt uten å hvile litt. Derfor hadde vi på forhånd bestemt at vi skulle ha hviledag med dugnad på dag nummer tre i jakta. De som var i god form kunne eventuelt jakte litt støkkjakt om det var ønskelig. Det endte selvfølgelig med at alle luftet hagla en liten tur. Øyvind som var den av oss som hadde brukt mest tid på leirduebanen fikk betaling da vi søkket en voksen orrhøne ikke langt fra hytta. På vei tilbake fikk han også 100% sjanse på en jerpe som han utnyttet. Ryktene sier vist at Øyvind har bommet på sittende jerpe tidligere, så dette var ren lykke for unge Moe!
13. September
Dette ble siste jaktdag på Salsbruket for Johan og Eirik. Johan skulle til lierne å jakte på statskog med sin far, og Eirik skulle jakte i Namsskogan fra 15. september. Morgenen ble derfor brukt til å ta lagbilde (øverste bilde), samt pakke og rydde.
Etter å ha kjørt alt utstyret over vannet, jaktet Johan og Eirik i området rundt bilene.
Amund og Øyvind måtte selvfølgelig også prøve seg selv om morgenen allerede var tapt.
De gikk en lang runde for å se etter rypa. Øyvind var nok en gang heldig og fikk skutt en orrhøne i et tre etter bra sporing av hund. Litt flaks må man jo ha.
Rypekullene var likevel ikke å finne noe sted denne dagen, til tross for at det ble søkt gjennom flere hundre bjørkekjerr. Den første rypa ble ikke funnet før vi hadde splittet oss. Det var en stegg som Lago sporet opp, og som Amund fikk felt. Den siste kvelden i hytta ble brukt til utvask og rydding.
14. September
Vi pakket med oss alt utstyret i båten, og kjørte til bilene. Vi hadde bestemt oss for å prøve et fjell som var i nærheten av bilene, og ta en litt kortere jaktdag der ettersom Øyvind skulles starte på den lange reisen til Bergen.
Rett før skoggrensa fikk vi stand. Idet vi sniker oss imot hunden flakset noen urolige orrhaner opp inni granklynga, uten at vi fikk øye på hvor de satt. Plutselig smeller det. Da har øyvind skutt på en orrhane som satt i et tre. Fuglen kom rett imot Amund som på merkelig vis heller ikke traff. Den var trolig for nært. Trist at helt klart påskutt fugl klarer å forsvinne over kanten av fjellet og fordufte helt. Etter en stund med ettersøk måtte vi gi opp.
Videre denne dagen viste hunden mye markering uten at det var noe fugl se.
Like før vi skulle til å gi opp og dra hjem, støkket hunden et lite kull og Amund bommet i forfjamselse. Øyvind så heldigvis hvor rypene fløy så vi gikk etter. På vei over ble det støkket en singel rype som vi begge skjøt på samtidig. Den falt i smellen.
Da kunne vi ihvertfall si oss fornøyd med den første uka av fuglejakta 2021!
Oppsummering 2021
I skrivende stund sitter jeg her og smiler mens jeg prøver å oppsummere fjorårets tur til Namdalen.
Det er virkelig noe spesielt med denne uka i september, som vi gleder oss til gjennom hele året.
I fjor var vi fire optimistiske gutter som fikk til å bli med på høstens vakreste eventyr i 2021. Vi reiste inn 9. september i sol og fint vær. De følgende dagene ble også akkurat som vi hadde håpet på, med oppholdsvær, god selskap, og masse god mat og drikke. Som bonus så både fant vi, og felte fugl hver dag. Høydepunktet var nok likevel da vi 10. september lå rundt bålet og fortalte om hvordan den første dagen hadde gått.
Så nå er det bare å glede seg til 10. september, for da skal vi igjen inn i til mitt paradis. Blir det mye fugl i år tro? Finner vi TIUR? Hvordan blir været? Vil hundene fungere? Og vil formen og treffsikkerhet være topp? Mange gode svar skal vi nok finne i skogen og fjellet i år også. Johan’s unge engelsksetter Foss, skal også bli med 2022, og han har levert bra med ryper i vinter. Så dette lover godt.
Nå takker vi derfor for denne nydelige turen til colletts rike. Vi ser fram til mange år med fuglejakt i dette terrenget!
Vil du jakte i dette området, finner du mer informasjon HER.
