Premierebukken – Av Mats Thorsvik
Onsdag 09 august kl. 21.14. Nervene er i spenn, og alle tanker går sånn ca. ”kommer storbukken i år da tro?”.
Jeg har igjennom våren og sommeren hatt ut to viltkameraer i området jeg skal starte bukkejakta, og vet med sikkerhet at det går en stor returbukk og flere andre med grei størrelse i området. Returbukken har jeg for øvrig sett på kamera og på jakt i 4 år nå. Den har lurt meg gjentatte ganger, med og bare vise rumpa til meg og aldri komme på skuddhold. Så det er tydelig at denne har vært ute en vinterdag før.
Etter å ha sett igjennom de i underkant av 1000 bildene på kameraene igjennom sommeren, hadde jeg sett for meg at returbukken og en mindre gaffelbukk kunne være aktuelle og ta ut. Satset selvfølgelig på at returbukken skulle komme, men tenkte samtidig at dersom gaffelbukken kommer først så kan det hende den detter.
Jeg kjørte til terrenget kvelden før, med plan om å sove i telt et stykke unna for så å stå opp i 4 tiden og dra ut. Alt lå an til en perfekt start på jaktåret 2017/2018. Overskyet, rimelig grei vind og ikke for varmt. Men, noen skavanker må man jo få til…
Det har seg slik at jeg sover tydeligvis veldig godt i telt. For klokka var satt på 04.00, og jeg husker jeg våknet til da og skrudde av klokka og tenkte at nå er det endelig i gang. Så ser jeg ut av teltet og tenkte at det var da veldig lyst til å være 04.00..? Gløtter så på klokka og ser at den har blitt 06.10?? To timer er helt borte for meg der..
Småforbanna og irritert dropper jeg frokosten og fyker ut av teltet.
Bilen er parkert og jakta kan begynne, endelig! Begynner å smyge meg inn i terrenget. Fortsatt litt irritert etter forsovelsen, men forhåpningene er store. Planen var å gå igjennom et par små skogholt og et par små jorder før jeg kommer inn til et større jorde hvor jeg tenkte å lokke. Det ene viltkameraet står ved det jordet, så jeg vet at de bruker å holde til rundt der.
Etter ca. Hundre meter kan jeg se det store jordet, og etter et raskt søk med kikkerten ser jeg rumpa til et rådyr i enden av jordet. Alle sanser skjerpes, og alt fokus går på å lage null lyd og komme med inn til jordet. Denne biten går fint, og jeg kommer meg fram til et jakt tårn som står der. Lokaliserer rådyret igjen, geit med killing. Jeg speider nøye igjennom hele skogkanten for å se om bukken er i nærheten. Den er ikke å se, men jeg tenker at den er nok ikke langt unna når geita er her.
Etter et blås i Clausenflyta kommer geita med killingen løpende i full galopp mot meg. Pulsen stiger i takt med at de kommer nærmere og nærmere. Lokkingen fortsetter, og geita aner at noe ikke stemmer, den springer noen runder frem og tilbake bare 10-15 meter foran meg. Før den bjeffer til og setter snuten mot skogen igjen. I det den forsvinner inn i skogen skimter jeg et tredje rådyr i skogkanten. Denne bjeffer også litt, men vil ikke vise seg ute på jordet. Aner meg at det var Mr. Returbukk som jeg har hatt et øye på lenge nå. Men han skjønte greia denne gangen også.
Med skyhøy puls fortsetter jeg lokkingen. Lydene blir ikke helt slik jeg har tenkt det nå, i og med at jeg skjelver og har vansker med og holde meg rolig. Men det gjorde tydeligvis ingenting, for noen minutter etter de tre første rådyrene forsvant kommer det en bukk i full galopp over jordet. Denne aner også at noe ikke stemmer før jeg får en skuddmulighet. Men en med et tydelig bjeff fra undertegnede stopper den opp på 70-80 meter.
Jeg legger an med min Sauer 202 Forest i kaliber 8x57is. Plasserer korset like bak bogen, men det er noe som ikke stemmer. Rifla vil ikke ligge stille. Jeg må trekke pusten 2-3 ganger før jeg føler jeg får gitt den et skudd jeg følte meg trygg på. Bukken bykser i været, og legger på sprang bortover enga. Skuddet satt akkurat der jeg ville. Etter 40-50 meter gjør den et siste byks på enga før den detter om. Premierebukken var sikra.
Alle jegere kjenner til den følelsen når viltet ligger, og alt har gått bra. Denne følelsen er ekstra god, når man har klart å lokket inn og felle et dyr, og det på første jakt dag.
Jeg har en avtale med grunneier her at jeg får prøve meg på en bukk i året, så starten på årets jakt kunne ikke gått bedre. Nå går ferden videre til et nytt rådyrterreng, og forhåpentligvis flere muligheter på rådyrbukker som kommer på lokk. Så er det bare og glede seg til alle de fine stundene vi har foran oss nå.
Ønsker dere å følge nærmere med på mine jakteventyr så kan dere følge meg på Instagram og Facebook under navnet ”Mitt Jegerliv”
