Mårfangst er en tradisjon som går langt tilbake i tid her på berget. Mange tjente gode penger på vakre mårskinn før. Nå er det ikke mye å hente på et mårskinn, men opplevelsene og utfordringene med mårfangst oppveier for det en ikke får igjen i penger.
Tekst og foto: Jørgen Korstad
Å fangste mår er ikke noe hokus pokus, men det hjelper å ha litt kunnskap før en begynner. I denne artikkelen kommer jeg med 10 tips som kan hjelpe en som er fersk mårfangstmann eller-kvinne.
- Plassering
Det er mange som ikke skjønner hvorfor de ikke får noe mår i fellene sine. Fellene står i fin gammelskog, men forblir tomme sjekk etter sjekk. Dette skyldes at åren tar runder i territoriet sitt, og kommer tilbake på omtrent nøyaktig de samme plassene for hver runde.
Noen plasser i terrenget vil altså måren passere hver gang. Det er på disse plassene fella må settes. Måren liker seg godt i gammelskog med godt skjul over seg. Der finnes også mange av byttedyrene. Er det i tillegg en bekk der er det et giftig område. Se etter skogtanger som går mellom større skogsområder, skog med steinur og liknende.
Det beste er å komme seg ut når det er sporsnø, og den har ligget der noen dager. Da finner man hvor måren vandrer og en kan finne gode felleplasser. Gode områder å se etter mårspor i er som nevnt bekkedaler i gammelskog, steinurer, åsrygger med skog, skogstanger som leder mellom skogsområder og liknende. Bruk god tid på sporing, og en vil øke effektiviteten på fangsten sin.
- Kjenn fellene du bruker
Det er viktig å gjøre seg kjent med fellene en bruker før de skal ut i skogen. Spenn de opp og test de. Les deg opp eller spør noen som har holdt på en stund.
Ikke fest åte på utløseren hvis fella er konstruert slik at måren skal dytte på denne for å løse ut fella (f.eks. body-grip-feller, Aasbø m.fl.) Noen feller må justere avtrekket litt for at de skal slå riktig. Dette er viktig for at fangsten skal være human og måren skal bli avlivet med en gang.
- Åte og luktestoff
Hva en kan bruke som åte i mårfellene er det nesten bare fantasien som setter begrensninger på. Måren er et rovdyr som også er veldig glad i frukt og søtsaker.
Det en må tenke på er at mårfangsten foregår mens det er kaldt, og åtet fryser. Frosset åte lukter mindre, og en bør velge åte som måren kan lukte selv i mange minusgrader.
Jeg bruker alltid skraphonning som basis i mine åter. I tillegg bruker jeg rester fra jakta, og spesielt skogsfuglrester (hode, skrog og innmat). Ellers fungerer elg- og rådyrrester. Av elg og rådyr bruker jeg fett og avskjær med blodutredelse, men også biter av lever.
Beverkjøtt lukter selv ved mange minus. Har en ikke tilgang til dette fungerer tørrfisk godt. Ellers kan en bruke andre søtsaker som syltetøy, og da spesielt bringebærsyltetøy. Fiken er også noe som brukes mye.
Til åte må en bruke litt fantasi. Det viktigste er at det lukter godt for måren. Et viktig tips er å skifte ut åte som har råtnet eller tørket ut, og åte opp/fylle på med nytt åte ved hver sjekk.
Jeg bruker ikke alltid luktestoff. Har en plassert fellene på riktig plass holder lukta fra åtet. Er en derimot litt usikker på plassering eller at måren bare passerer kan en liten dråpe luktestoff hjelpe på. Da har jeg en dråpe luktestoff oppe ved fella og en like over bakken/snøen under fella.
Noen ganger blåser lukta fra luktestoffet oppe ved fella slik at når måren kommer nærmere blåser lukta over den. Da hjelper den dråpen nede ved bakken. Det er viktig å ikke bruke for mye luktestoff. Husk at måren har rimelig god luktesans!
Luktestoff kan en få kjøpt, og det finnes uendelig mange forskjellige. Jeg koker anis inn i honning og lar dette trekke opp i tamponger. Dette fungerer både som åte og luktestoff.
- Innflagging
Innflagging betyr at en henger opp en skinnbit eller vinge/fjær i umiddelbar nærhet til fella. Disse henger jeg i en ståltråd. Denne deler jeg i to og henger de to delene sammen ved å lage to løkker på rundt en cm åpning. Da blir ståltråden «leddet» og det en bruker som innflagging vil bevege seg godt i vinden og skape bevegelse.
Jeg henger innflagginga fra en gren som stikker litt ut fra treet jeg har fella i. Jeg kan også henge en skinnbit under oppgangsstokken. Dette vekker jaktinstinktet og nysgjerrigheten til måren, og den kommer for å undersøke. Det er viktig at ståltråden ikke er for tynn slik at innflagginga kan blåse opp og henge seg fast i grener.
En skinnbit fra hare er lett og blåser godt i vinden. Jeg bruker også skinn fra rådyr til innflagging. Vinger fra for eksempel rype, due og skogsfugl fungerer godt til innflagging. Det samme gjør stjertfjærene. Har en ikke tilgang på slikt kan en fjærboa klippes opp i kortere biter og henges opp.
- Vannrett/loddrett
Hvordan en skal montere fellekassene i treet er ofte diskutert. Skal de henge loddrett med åpningen ned/opp, eller settes vannrett?
Jeg har best erfaring med vannrette kasser. Da ser det ut til at måren går lettere i. Jeg har over mange år prøvd de ulike måtene å sette kassene på, men har landet på at alle kassene mine blir plassert vannrett.
Har en ikke åtekammer, er det i tillegg lettere å holde åtet på plass i vannrette kasser. Jeg bruker å fylle på med godt med fjær og dun inne i kassene mine. Dette er vanskelig i loddrette kasser.
Skal en sette soddrette kasser med åpningen oppover må en ha tak over så de ikke fylles med snø eller åtet regner bort. Jeg bruker en del såkalte postkassesett. Dette er store loddrette kasser med lokk.
Ved bruk av Syningfella erfarer jeg og flere med meg at det er stor forskjell på fangstresultatet om en henger den med åpningen loddrett ned på en stamme, eller setter fella vannrett på en stokk. Når jeg begynte å sette denne typen felle vannrett begynte jeg å få mår i fella.
Før dette hadde jeg bare fått en mår på loddrett sett. I tillegg ser jeg at ved å sette Syningfella vannrett får måren alltid slaget over nakke/kranie. Ved loddrette sett kan den av en eller annen grunn snu seg og få slaget fra sida eller mot strupen.
- Innforing
Forberedelser til fangstsesongen er veldig viktig for god fangst. En av de viktigste forberedelsene, i tillegg til justering og dying av feller, er innforing av fellekasser før sesongstart.
Jeg starter innforinga på sensommeren. Da bruker jeg mest frukt og syltetøy, men kan også slenge inn litt hundemat og tørrfisk. Det er viktig å ikke bruke honning fra butikken til dette, da denne kan inneholde sykdommer som bier og villbier kan få, og dette må en ikke spre. Syltetøy fungerer like godt på sommeren.
Ved å starte innforing i august, kan en fore inn en mårhunn med kull før kullene løser seg opp, og en kan få mange på det ene settet første del av sesongen. I tillegg finner annen mår ut at dette er et matfat som fylles på, og den kommer tilbake.
Det er viktig å fjerne råtten frukt, og fylle på med nytt. Det er ikke å anbefale å bruke fisk og kjøtt på denne tida. Det råtner raskt og virker mot sin hensikt. Måren liker ikke råtten mat.
Innforing kan være forskjellen på en god og en dårlig sesong.
- Oppgangsstokk
Gjør deg litt flid med settene dine. Bruk en oppgangsstokk med en diameter på 10-15 cm og helst av gran. Denne er ruere enn løvtrær og en kan lettere smøre på litt godsaker i barken.
Jeg liker at oppgangsstokken ikke er for bratt. Måren er en god klatrer, så det har ikke noe å si for den, men jeg liker det best slik. Ofte har jeg flere oppgangsstokker opp mot en «hovedoppgangsstokk» som leder mot fella.
- Åtekammer
Noe en vil erfare ganske raskt er at det ikke er bare måren som liker åtene inne i fellekassene. Musa er en effektiv åtetyv, og ved smågnagerår tømmer musa fellene for åte veldig raskt. Da kan det lønne seg å lage åtekammer av for eksempel musenetting innerst i kassen. Da slipper en det problemet.
Forrige sesong tømte mus fellekassene mine i løpet av 3-5 dager, og det gikk med en utrolig mengde honning. Personlig liker jeg at det ikke er noe annet enn fella mellom måren og åtet, så hvis jeg ikke plages for mye bruker jeg ikke åtekammer som musa ikke kommer til. Men jeg burde ha brukt det forrige sesong!
- Sosialt
Mårfangst trenger ikke være et one-man-show. Å sjekke mårfeller kan være en sosial greie der det er fint å ta med ungene eller en kompis/venninne. Man kan være sosial, prate og ta det som en tur.
Å ta med ungene og tenne bål, oppleve naturen og skape minner sammen er jo noe ungene vil huske i lang tid. Jeg har hatt med meg ungene mine, og bruker å ha med en kompis på tur nå som ungene har blitt store. I tillegg har jeg med bikkjene. Disse fester jeg til et tre et lite stykke fra fellene når jeg sjekker, og opplever ikke at dette ødelegger fangsten.
Det er jo av og til godt å gå seg en tur alene, men det er utrolig hyggelig å ha med seg en kompis på tur også. I tillegg kan jeg lære bort litt triks som han kan benytte seg av hvis han skal begynne å fange mår.
- Vær og temperatur
Vær og temperatur har stor innvirkning på mårfangsten. Måren har en fin pels, men på grunn av kroppsfasongen tåler den streng kulde dårlig. Er det skikkelig kaldt ligger den inne, og en får ikke mår i fellene. Det samme gjelder hvis det regner mye.
Det beste fangstværet er stabilt vær uten regn eller streng kulde. Jeg får flest mår tidlig i sesongen (skyldes at de er foret inn og at det da er flere ungmår i terrenget) og etter at snøen ligger minimum 30cm tykk.
Etter en regnværsperiode eller en periode med streng kulde kan måren være veldig aktiv og en finner mårspor over alt. Dette kan se ut som det er veldig mye mår ute, men huska at en mår kan vandre utrolig mye på et par netter. Måren er også veldig aktiv før en uværsperiode. Men selv om det har vært kaldt eller dårlig vær må en ut og sjekke fellene.
Åte må fylles på, og en må sjekke at fellene ikke har fryst eller været har gjort andre ting med settene. I tillegg kan man få en slenger som kanskje ikke har godt nok matlager eller er sulten.
Lykke til med fangsten!
Jørgen
