Nå er det mange videoer på Facebook der godt trente hunder har gjort en god jobb i forkant. Eieren har god tid til å aktivere kameraet, og leverer et skudd av høy kvalitet. Da lastet jeg opp en video, som representerer flere av oss gjennomsnittlige støkkjegere.
Tekst og foto: Lars Liaklev
Etter og vært ute i 2 timer, og ikke sett eller hørt noe annet enn en litt ertende nøtteskrike. Ja da synker både motivasjonen og konsentrasjonen.
Jeg stopper for å bytte batteri på kameraet, og ta en skvett vann.
Spekulerer litt på om det blir Kåss til kvelds, eller om man gidder å se Kjendis 71 grader nord, der Thomas Numme så og si er den eneste man vet hvem er. Speider samtidig etter de småfuglene man hører i bakgrunnen.
Hva skjer videre? Joda, da slipper tiuren seg ned. Godt forberedt som man er, mens man kommer på at hun Brekkhus også er med på 71 grader nord, får man lurt av gårde to skudd.
Gikk etter tiuren, da det selvfølgelig ble bom. Det dukket opp ei orrhøne i sånn cirka 309 kilometer i timen, når man var på leteaksjon etter tiuren. Bom det også selvfølgelig.
Det ble også nærkontakt med en elg på turen tilbake til bilen.
Ikke langt unna bilen, møtte jeg en hjort som brølte så høyt at jeg vurderte og lade hagla igjen.
71 grader nord var forresten skikkelig kjedelig om noen lurer.
Endelig ble det tiur.
Jaaaddda!
Endelig falt tiuren. Etter 4 år i skogen, med sikkert over 100 mil tilbakelagt, så klaffer det endelig.
Var ute på en liten kveldstur. Jeg gikk i 30 minutter, før det ble action.
Først dro røya ut til venstre. Skjønner at det ikke er noe vits å skyte, da den forsvant med en gang. Samtidig lettet det noe svart, og jeg skyter. Så tydelig at det ble treff. Plutselig kom det opp et hode nede i lynget, og det var tiuren som begynte å gå. Den hadde litt liv igjen. Samtidig dro det ei ny røy ut til venstre, men jeg rakk ikke å skyte
Gikk mot tiuren, men den var søkk vekk. Leitet en god stund, men det var ingen ting å finne. Ringte da en jeg kjenner som jeg viste hadde hund. Han kom etter en par timer, så det begynte å spøke for dagslyset.
Hundene ble sluppet, og plutselig forsvant den mest erfarne av dem. Nå har hun fått ferten av fuglen fortalte eieren. Noen minutter etterpå peip det i Garmin enheten. Hunden hadde stand. Pulsen steg til 200, og vi løp mot hundene. Joda, der lå tiuren min. Nydelig!!! Den lå 150 meter fra der jeg løsnet skuddet.
Akkurat dette øyeblikket, slår både julaften og 17 mai. Nesten på nivå med de to rundene på fødeavdelingen. Endelig kom belønningen for alle de lange kilometerne, bommene og jobbingen.
Stor takk til hundefører som hjalp til med ettersøk. Hadde garantert ikke funnet den før det ble mørkt, om ikke det hadde vært for hundene
En ny kveld med stang ut.
Dagens overskrift er følgende.
Hva er verre enn å bomme på en tiur? To tiurer samtidig så klart.
Men det kommer vi til etter hvert.
Middagen ble slukt etter jobb, og jeg setter meg i bilen for å rekke underkant av 2 timer med jakt før mørket kommer.
Kjører i 10 minutter og parkerer, så er det bare 5 minutters gange før jakta i gang. Planen er samme ruten som da man skaut sin første tiur for 4 uker siden.
Etter en halvtime så høres lyden av kråker. Starter å lokke på dem. Etter et par minutter så kommer de. Fikler litt med løpsvelger siden det er litt avstand. Sikter og skyter. Ingenting skjer, har glemt sikringen.
Etter litt knot får jeg skutt. Men da har avstanden blitt litt stor, og det blir bom. Men lader om i rekordfart, siden kråka virker litt desorientert og kanskje kommer tilbake.
Men det gjør den ikke.
Går så kanskje 10 meter. Så drar det av gårde 2 orrhaner og ei orrhøne. Ble litt satt ut, og det tok litt tid å bestemme seg for hvor man skulle skyte. Men så drar det ut en orrhane til som er litt bak de andre. Jeg legger an, sikter og føler jeg kommer meg foran.
Men det kommer ikke noe smell når jeg trykker inn avtrekkeren.
Gjett hvem som hadde puttet en tomhylse i sidelommen på sekken samens med de andre skuddene, og ikke merket det da han ladet om i rekordfart i den kråke situasjonen.
Tomhylser skal ikke i naturen, men kanskje heller ikke i samme lomme som resten av skuddene.
Trasker videre til myra der jeg støkket 3 røy på litt lang avstand sist uke. Utrolig fin furuskog der, så godfølelsen er til stede.
Står og hviler litt, og vurderer en skvett med vann. Så drar det plutselig ut en tiur fra et tre.
Skuddet går rett i krattet og middagen flyger videre.
Så plutselig kommer det en til.
Herlig situasjon, kommer imot meg og så til siden. Får den på kornet og prøver og komme foran. Skyter, men nokk en gang sier det klikk.
Går ikke an og være så idiot en gang, til sier jeg til meg selv. Men heldigvis ikke. Det var en patron som faktisk ikke gikk av. Det har jeg aldri opplevd før. Men en gang må være den første, og da selvfølgelig når man ser en voksen tiur i øynene på 15 meter
Nevner vel lengre oppe i innlegget, at tomhylser ikke skal kastes i skogen. Men denne var ikke tom. Og ble unntaket. Den ble ofret til satan og kastet over til nabomyra.
Da er det 30 minutter igjen med skytelys, og jeg beveger meg tilbake mot bilen. Går i samme område som jeg var for 2 dager siden. Den gangen jeg måtte holde igjen skuddet på en tiur, som selvfølgelig fløy rett mot elgjegeren som satt på post. Men ingen tiur å se der i kveld.
Vi får avslutte med og ta et bilde da tenker jeg. Tar ett par bilder og går et par skritt samtidig som jeg putter telefonen i lomma.
Gjett hva som skjer akkurat da…….?
Tiuren satt i krattet den.
Bursdag og dobbel tiurlykke.
I dag har virkelig både jakt og naturopplevelsene stått i kø. Drar opp på hytta fredag kveld på min bursdag.
Tar en velfortjent dram og en øl når jeg kommer fram, det må være lov når man har bursdag.
Jeg var trøtt etter ei lang uke og tok tidlig kveld
Åpnet ytterdøra på hytta ganske så tidlig på morgenen. Det regner regner som en syndflod. På trappa ligger en søkkvåt og stein dau orrhanekylling, med skader på hals og nakke etter et eller annet dyr. Den må ha kommet flygende i løpet av natta og krasjlandet på trappa.
Er jo større sjans å vinne Eurojackpot enn at noe slikt skjer.
Klokka går fort og orrhanen blir lagt til siden. Handler nå om å få på seg sko og komme seg på jakt.
Regnet bøtter fortsatt ned.
Et kvarter tar det før det braker i lyngen framom meg. Pansertreff og en stor Tiur detter rett i bakken
Tiur nummer to på min 5 år lange karriere er et faktum.
Har ikke hatt mulighet før nå og jakte i dette området tidligere, men i år kom muligheten. Blir da litt ekstra følelsesladd når man kan supplere med en halefjær i samlingen til min avdøde bestefar som forsvant så alt for tidlig for over 20 år siden, dagen før bursdagen min. En ivrig jeger og friluftsmann som hadde utallige turer i dette terrenget.
Fornøyd med fangsten, avsluttet jeg morgenøkta etter 1 time.
Så kommer ettermiddagen, og jeg er klar for en liten runde til.
Har vært ute cirka en og en halv halvtime uten å se noe som helst.
På Returen legger jeg merke til et lite parti inne skogen som gi meg en skikkelig god følelse. Her sitter det fugl tenker jeg.
Plutselig ser jeg et hode stikker opp på ca 25 meter. Så kommer enda et hode frem. Der sitter det to tiurer.
Blir bare stående og nyte synet av dem. Kunne ha skutt, men det føltes mye bedre og bare stå og se på dem, og heller se hvor nærme man kunne komme. Sjansen for å ha skadet den man ikke siktet på var jo også veldig stor. Da de satt veldig nærme hverandre.
Til slutt letter de. I tillegg letter det to som jeg ikke hadde sett. Blir bare stående og le av hele situasjonen. 4 tiur på sølvfat. Helt rått. Vender om og går mot hytta, og etter 50 meter så drar det ut 3 orrhaner.
Her snakker vi en dag full av fine opplevelser.
Så kommer søndag og man er klar for en ny runde før hjemreise.
Tidlig får jeg flere gode situasjoner jeg velger å ikke skyte på.
Det er et år med prøvejakt i terrenget og fugl sett er mer viktig en fugl skutt. Så jeg ønsker flere situasjoner i løpet av dagen, før det eventuelt blir løsnet skudd.
Beveger meg imot det området jeg så de 4 tiurene kvelden før. Går i den retningen en av dem flyktet. Og etter et par hundre meter så letter det opp en foran meg. Jeg får servert en 100 prosent sjanse på nært hold, likt den som ble skutt dagen før.
Jeg velger å skyte, og tiur nummer to for denne helga er et faktum.
Nesten 5 år skulle det ta før man fikk sin første tiur i 2021. Så er plutselig alt snudd på hode, og man får to tiurer på en helg.
Hadde man ikke hatt en kvote på 3 fugl og vært blottet for moral og etikk, kunne man hatt med seg over 5 tiur hjem den helga.
Men to er mer en nok, samtidig gir det en veldig god følelse og holde igjen på så mange sjanser.
