Denne høsten har Trond Larsen vært inne på Hardangervidda med kamera og rifle. Resultatet ble en fin film, og store naturopplevelser.
Videoen finner du nederst i artikkelen, før dette lar vi Trond Larsen fortelle litt om turen:
Eventyret 2022
Dette var andre året mitt på jakt etter villreinen. Jeg var særdeles heldig og fikk skutt en storbukk nord-vest på Hardangervidda i fjor, og var helt alene på tur da også. Håpet for denne turen var selvfølgelig å gjenta suksessen.
Jeg var litt bedre forberedt på hva reinsjakta gikk ut på i år. Selv om jeg har vært med på elgjakt siden jeg var liten, så er det lett å innrømme at når det gjelder reinsdyrjakt, er jeg nybegynner.
Planen var enkel. Kjøre fra Trondheim så tidlig så mulig fredag, etter en lang uke på fiskerimessen. Så parkere i toppen av Hjølmodalen for å få meg noen timer på øyet, sannsynligvis i bilen.
Opp tidlig lørdag morgen. Pakke sekken med alt jeg trenger for nesten en uke i fjellet, slik at jeg kan følge etter reinen hvor som helst i området. Skyte en rein eller 2, fly ut med helikopter om nødvendig, og være tilbake i Trondheim midt på dagen fredag, for å flytte inn i ny leilighet.
Med tett regn og tåke i 8 – 9 timer ned fra Trondheim, kunne det jo blitt ei våt uke på fjellet. Jeg hadde nok utstyr for å klare meg helt fint hele uka, selv om det skulle bli både regn og sludd. Slik skulle det ikke bli, for fra lørdag morgen ble det jo rene sommerværet.
Hvis du sammenligner fjeset mitt første og siste dagen, så ser man helt klart resultatet av ikke å ha med solkrem på tur. Jeg hadde brukt mye tid på redusere vekta på oppakninga. På grunn av hastverk på slutten, så ble ikke vekta av ekstra sjokolade, batterier og siste liten «kjekt og ha» vurdert. Så sekken var helt klart alt for tung.
Hjalp jo heller ikke på at jeg knakk ribbein tidligere i sommer, så opptreninga til jakta var så som så.
Jeg brukte også mye tid på å sjekke vær, vind, og GPS-registreringer av reinen i forkant av jakta, og skjønte jo fort at jeg hadde best sjanse ved å gå helt sør-øst i området. Så første dagen ble lang, med 12 timer på beina. Med disse fantastiske omgivelsene, er det helt greit om man er litt sliten.
Selv om vinden stort sett var fra nord og vest der jeg satt, så tok reinen seg god tid på rusle opp mot meg. Jeg kunne høre på radioen at det var en del dyr sør for Nordmannslågen, så andre dagen slo jeg leir litt nedi ei fjellside, der jeg anså det som mulig at reinen kunne komme opp på begge sidene av meg.
Etter flere dager med venting, så nærmet deadline seg fort for komme meg hjem til flytting. Det var såpass mye trafikk på jaktradioen, at jeg ikke helt klarte å snu ryggen til villreinen. Med 3,5 kilometer åpent lende som reinen rusla usett over, så sto den plutselig under 500 meter fra meg og kikket urolig rett på meg.
De dro opp på fjellet jeg satt i kanten av, så da var det bare å følge etter. Støkka de en gang, før jeg kom meg ned i stilling. Hele flokken dro da forbi meg på 160 – 170 meter. Reinen er fordømt gode på å holde seg samlet, så jeg holdt igjen skuddet. Fulgte etter flokken godt over en kilometer, så da at den del andre jegere hadde kommet seg foran flokken. De fikk da skutt en fin bukk.
Etter dette, hadde vi vel hele flokken omringa i gode 15 minutter. jeg fikk plutselig se en liten 2-3 åring komme ut bakerts i flokken, og jeg lot bare skuddet gå.
På filmen ser man lite hva som skjer under kanten på fjellet. Jeg satt en del høyere en kameraet, hadde derfor god oversikt, og følte meg trygg på både andre rein og jegere.
Fikk snakket litt med et par av de andre jegerne som var der, så fikk jeg slaktet reinen før jeg fikk hentet telt og opp-pakkning nede i lerien.
Etter å ha satt opp teltet like nedenfor slaktet fra den andre jegeren, der jeg hadde fått landingsløyve til helikopteret, dukket plutselig en fjellrev opp på slaktet. Like etterpå rko også rev nummer 2. Må innrømme at middagen ble kald, og resten av verden forsvant når jeg hadde den ene reven inne på 4 meters hold. Alt dette fikk jeg på film.
Så selv med rykende ferskt bukkefall, ble dette høydepunktet på turen. Det ble jo også liten endring i planen om å la reinen min ligge luftig på steinene utenfor teltet over natta. Det ble med andre ord trangt i forteltet med en ekstra rein der, slik at reven ikke skulle stikke av med reinbiffen min.
Våknet opp til fjellrev i soloppgang mens jeg koste meg med frokosten. Og plutselig satt en rødrev der. Litt panisk leting etter telefonnummer, men fikk enkelt tillatelse fra grunneier til revejakt. Like etter var det en mindre utfordrer til fjellreven akkurat der.
Så dessverre ut som kikkerten min hadde fått seg en liten kakk og dro en del til venstre, men fikk avlivet reven før den stakk ut av syne.
Ikke lenge etter kom englene fra Airlift flaksende fra Kinsarvik og tok en sliten, solbrent, men lykkelig jeger tilbake til sivilisasjonen. Og jeg rakk hjem til flyttinga.
Mitt første tips til andre nybegynnere blir (som så mange før meg), ikke pakk med deg alt. Det er siste-liten-tingene som gir de kjipeste kiloene. Pakk for all slags vær, også sydenstemning. Det er litt teit å svette under fjellduken i sol og 16 grader for at du ikke skal bli så solbrent på nesen at den faller av.
Ta med jaktradio, også når du går alene. Det er mye lettere å holde oppe motet når du hører andre som ser rein. Og til slutt; en moderne smarttelefon kan ha evig godt nok kamera, men ta med egen mikrofon, eller noe å dekke til den innebygde mikrofonen med. Jeg har timesvis med film jeg valgte å ikke bruke på grunn av vindstøy.
Og så setter jeg stor pris på alle de fine tilbakemeldingene jeg allerede har fått på videoen jeg la ut. Det som skulle bli en kort snutt for å vise venner og familie hva jeg gjorde i høst, ble plutselig en halv spillefilm som mange flere har brukt tida si på.
