Sannsynligheten for at du skal bli angrepet av ulv er over null, men altfor liten til at den kan beregnes.

– I utgangspunktet har vi ingen grunn til å være redd ulv, men vi skal selvsagt ha stor respekt for den, sier forsker John Linnell. Foto: Viltkamera, NINA

NINA – Tekst: Jørn J. Fremstad

Det konkluderer forskere som har jaktet ulveangrep på mennesker for å samle så mye informasjon som mulig om temaet. Nesten 200 vitenskapelige rapporter, samt avisartikler fra de fleste land i verden hvor det lever ulv, fra perioden 2002-2020 er gjennomgått. I tillegg har forskerne vært i kontakt med regionale eksperter.

Forskerne identifiserte 489 ofre fra saker som de anså som relativt troverdige, og 26 av personene døde. 380 av disse tilfellene var angrep fra dyr med rabies (14 døde). 67 personer (9 døde) ble utsatt for predatorangrep, det vil si tilfeller hvor ulven oppfatter mennesket som et potensielt bytte, en rival eller ønsker å teste reaksjonen. De siste 42 (3 døde) er kategorisert som angrep hvor ulven ble provosert/forsvarte seg.

11 angrep i Vesten

– I Europa og Nord-Amerika fant vi bevis for 12 ulveangrep i perioden, hvor to i Nord-Amerika endte med dødelig utfall. Når vi tar hensyn til at det lever rundt 60 000 ulver i Nord-Amerika og 17 000 ulver i Europa, og at de deler landskapet med flere hundre millioner mennesker, er det opplagt at sannsynligheten for et ulveangrep er over null. Samtidig er den altfor liten til å bli beregnet, sier seniorforsker John D. Linnell i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er førsteforfatter på rapporten Wolf attacks on humans: an update for 2002-2020. Rapporten viser at fordelingen av angrep fra rabiesulver følger fordelingen av rabiestilfeller hos mennesker og dyr. Rabies er nesten utryddet i Europa, og derfor representerer disse angrepene en veldig lav risiko her.

Lite byttedyr, mye mennesker

Årsakene til predatorangrepene er mer sammensatte. Noen angrep ser ut til å være knyttet til områder med lav tetthet av ville byttedyr, høy tetthet av mennesker som lever under dårlige forhold og hvor husdyr er de viktigste byttedyrene for ulv. De siste årene har de aller fleste av disse tilfellene skjedd i den vestlige delen av Iran, i et landskap med mange fattige bønder og nesten ingen ville byttedyr.

Andre tilfeller var knyttet til situasjoner der ulvene hadde vist fryktløs adferd ovenfor mennesker og hadde funnet mat på søppelfyllinger eller andre kilder mennesker hadde etterlatt seg. Forskerne fant ett enkelttilfelle av dødelig angrep fra en frisk ulveflokk i Alaska, og som ikke hadde vist fryktløs adferd ovenfor mennesker tidligere.

Respekt, ikke frykt

– I utgangspunktet har vi ingen grunn til å være redd ulv, men vi skal selvsagt ha stor respekt for den. En ulv er et rovdyr som lever av å drepe byttedyr, som er store og raskere enn oss mennesker. Opptre som om du møter en fremmed løs hund eller en elg, råder Linnell.

Likevel mener han at det er nødvendig å lære mer om adferden til «fryktløse» ulver («bold wolves»). Det for å forstå når en harmløs grad av tilvenning til mennesker, som er nødvendig for å leve i områder hvor mennesker dominerer hele landskapet, fører til en adferd som potensielt kan bli farlig.

– At en ulv vandrer forbi et hus betyr ikke at den er farlig. Hvis det for eksempel er mye snø, vil det være naturlig for ulven å gå langs en brøytet vei istedenfor for å vasse i snøen. Hvis ulven derimot forsyner seg av søppelet i nærheten av et hus, følger etter deg og går mot deg gjentatte ganger over tid uten å vise frykt, er det et problem, sier Linnell.

Må forhindre farlige situasjoner

Forskeren ser et behov for å utvikle tydelige forvaltningsprosedyrer, for å forhindre at farlige situasjoner utvikler seg og for å reagere når de oppstår. Det er også viktig å øke bevisstheten rundt temaet ulv som trussel mot mennesker og bli flinkere til å kommunisere realitetene.

– Bjørneangrep er mye bedre forstått enn den risikoen vi forbinder med ulv, men etter hvert som vi har fått mer kunnskap om bakgrunnen for ulveangrep ser det ut til at det er stor likhet mellom de to rovdyrene i denne sammenhengen. Derfor kan det være mulig å oppnå en felles strategi for kommunikasjon og tiltak rettet mot flere rovdyrarter, sier Linnell.

Rapporten Wolf attacks on humans: an update for 2002-2020 er en oppfølger til The fear of wolves: A review of wolf attacks on humans som ble publisert i 2002. 

Les rapporten: Wolf attacks on humans: an update for 2002-2020

Kontakt John D. Linnell

Visste du at forskerne bruker DNA for å overvåke ulv?

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.