Etter ti år i verdenstoppen har skiskytterstjernen Johannes Thingnes Bø lagt toppidrettskarrieren bak seg. Nå prioriterer han tilstedeværelse i både hverdagen, naturen og familielivet.
– Å kunne sitte på gulvet og leke med barna uten å tenke på neste intervalløkt, det er utrolig fint, sier han.
En ny rytme – og plass til jakt
Et liv styrt av rutiner, detaljer og kontinuerlige forberedelser er byttet ut med en hverdag der små øyeblikk får større plass. I denne nye rytmen ble også jakten en naturlig del.
Thingnes Bø vokste opp på en gård i Stryn, der kjøtt fra egen jakt og fiske var en selvskreven del av familien. Faren har alltid jaktet, men Johannes hadde aldri tid mellom orientering, fotball, langrenn og skiskyting. Likevel bar han på en tanke:
– Jeg har alltid visst at den dagen jeg legger opp, da skal jeg begynne å jakte, forteller han.
Han tok jegerprøven allerede i 2022, og da karrieren var over, var det ingen tvil om hvem han skulle jakte sammen med – faren.
Fellesskapet med far
For far og sønn handler jakt om mer enn selve aktiviteten. Det er tid sammen, korte samtaler, læring – og stillhet. Slike øyeblikk har de ikke hatt mye av de siste årene mens Johannes reiste verden rundt.
– Det er kanskje det aller fineste med jakten, sier han stille. Å kunne dele den med pappa. Og at han igjen får lære meg noe.
Å være nybegynner igjen
Etter et liv på toppidrettens høyeste nivå er det uvant, men samtidig befriende, å være nybegynner. Han beskriver læringen som både bratt og meningsfull. De største utfordringene handler ikke om teknikk, men om ansvar og respekt for dyrene og naturen.
– Å nærme seg et levende dyr krever full tilstedeværelse, ro og ansvar. Det er ikke noe man kan trene på i en hall eller på et tredemølle, sier han.
På jaktpost i Stryn brukte han mye tid på å visualisere mulige situasjoner – hvor dyret kunne komme fra, hvordan det ville bevege seg, og hvilke valg han måtte ta. Gradvis ble han tryggere i øyeblikkene som krever presisjon.
Dette minner ham om skiskytingen – ikke presset, men konsentrasjonen.
– Nittifem prosent er ikke nok, understreker han. I skogen, som på standplass, må du være helt skjerpet.
Bekledning på jakt
Når samtalen dreier seg inn på bekledning, høres det samme detaljfokuset som preget karrieren hans. Jakttøy skal være funksjonelt, varmt og stille – og tåle å brukes år etter år.
– For meg handler gode jaktklær om trygghet, sier han. De skal være lydløse, holde meg varm og gi meg fri bevegelse uansett vær.
Nå har Johannes blitt ambassadør for Chevalier. For Johannes er dette samarbeidet også et spørsmål om å jobbe med noen som deler hans syn på jakt og friluftsliv.
Vilt. Vakkert. Rått.
Vinteren 2025 er første gang på mange år at han ikke er på vei til verdenscup. I stedet holder han seg hjemme – med familien, egenstyrt trening og jakt som nytt omdreiningspunkt.
Når han oppsummerer sitt første år som jeger, bruker han tre ord som stammer fra orienteringsmiljøet: Vilt. Vakkert. Rått.
Vilt – for det han søker og ennå ikke har opplevd.
Vakkert – i naturen, øyeblikkene med faren og samværet.
Rått – i møte med kulde, vær og naturens ærlige krevende sider.
Og til tross for bomskudd, timer med stillhet og våte dager, er han ikke i tvil:
– Jeg har kost meg i hvert eneste sekund.
Foran ham ligger et liv fylt av jakt, natur, fellesskap, mat laget fra grunnen – og minner som fortsatt venter på å skapes.
