Alle bukkejegere husker sin første bukk, alle! Andreas Fristad er en ivrig fuglejeger, som prøvde seg på bukkejakt for første gang i år – og det med full uttelling. Andreas beskriver her veldig godt hvordan det føles å felle sin første bukk, noe som også vises godt i filmen.

Heter Andreas Fristad, 25 år. Bor på en plass som heter Grong, nord i Trøndelag. Opprinnelig søring, født i Sandefjord, flyttet til Tynset når jeg var 6år, også flyttet jeg til Grong i 2009 for å starte på noe som heter sportsfiskelandslinja. Enste linja i landet som omhandler sportsfiske samtidig som du får generell studiekompetanse. Bor nå mitt 9`ende år i Grong og stortrives! Mye på grunn av nærheten til alt, 5 min til lakseelva, 5 min til rypefjellet og 45 min til sjøen. Å fordi det er en fin plass med vakker natur og trivelige folk. Jeg er lidenskapelig opptatt av jakt og fiske og bruker mesteparten av fritiden ute.

Er oppvokst i en familie der jakt og fiske er den store lidenskapen. Dette har resultert i at også jeg har blitt det. Som liten var det fiskestanga som fikk kjørt seg mest, men var med på elg og rypejakt også. Jaktfeberen begynte virkelig å sette seg i det jeg var gammel nok til og ta jegerprøven og kunne bære eget våpen. Det var for det meste andejakt det gikk i når jeg bodde på Tynset. Når jeg flyttet til Grong ble det rype og skogsfugl. Ble introdusert for fuglejakt med stående fuglhund og det var noe jeg virkelig fikk sansen for. I 2014 skaffet jeg meg en irsksetter, og det samholdet man opplever mellom hund og jeger er unikt, det handler ikke lengre om å få skutt mest, som det gjorde når man startet og jakt. Men gode situasjoner i mellom hund og jeger. Etter å ha sett mange jaktfilmer om veldig mange forskjellige jakttyper bestemte jeg meg i fjor sommer om å kjøpe rifle, for å utvide jaktsesongen. Havnet på 6.5, var tenkt for det meste for toppjakt, åtejakt på rev og rådyr men jeg ville også ha muligheten til og jakte elg.

 

Hører at det er treff, men bukken viser ingen stor skuddreaksjon. Hva i svarte skjedde nå tenkte jeg.

 

Jeg og to kompiser dro ut til hytta i jaktterrenget sent den 9. sep. Ble en pils, litt skitprat og planlegging for den store dagen. Dette er min første tur på bukkejakt og hadde egentlig ikke kjempe store forhåpninger om fall for min del, men var veldig spent på hvordan det ville gå. Jeg har jo sett flere timer med lokkefilmer på youtube, men det blir liksom ikke det samme når man skal lage lydene selv. Jeg valgte Buttolo, mye fordi den er veldig enkel i bruk og fordi veldig mange skryter av den. Det ble knappe 1.5 time med søvn før det ble dags for å ut. 03.00 kjørte vi fra hytta til hver vår utsette post.

På vei til min post får jeg se ei elgku som beiter på jordet 200m i fra meg, ho bryr seg ikke nevneverdig om at jeg går forbi, får noen blikk i det jeg setter meg til rette bare. 03.15 satt jeg klar på post, i en jordekant med tre jorder rundt meg. Startet etter 10 min med å lokke kontaktlyder og det tok ikke lange stunden før det raslet i noen busker og ett rådyr kommer sprettende ut. Jeg begynner momentant og skjelve, litt dårlig lys gjør det vanskelig å se om det er noe smått mellom ørene. Rådyret kommer på 100 meter før det stopper opp og jeg får se det klart igjennom kikkerten, geit. Ho går litt frem og tilbake foran meg, smånervøst. Plutselig hører jeg bjeffing lengre inn i skogen, geita går tilbake der ho kom fra, men bjeffinga kommer bare nærmere og nærmere. Det stopper opp på ca 200 meter litt inn i skogen før jordet. Prøver og lokke litt med hetslyder, men det skjer ingen ting. Søren tenkte jeg, var det muligheten min? Det ble helt stille, hørte ikke mer til den.

Tiden går og det blir lysere og lysere. Klokka er nå blitt 04.30. Plutselig får jeg se et rådyr i øyekroken, på rundt 400 meters avstand. Det kommer beitene oppover det jordet jeg gikk over for og komme til post. Pulsen øker med en gang. Tar opp kikkerten og får se det en vær bukkejeger vil se 10. august. Gevir! Jeg tar frem lokken og kjører på med noen hetslyder, bukken bryr seg fint lite. Kikker litt før den beiter videre. Jeg bestemmer meg for å la lokken ligge og heller satse på at den kommer beitende mot meg. Som fersk lokker så ville jeg jo ikke risikere og skremme den bort heller. Det skulle vise seg og ikke være så dumt. Den beiter seg på skrått mot meg, men kommer bort i et skogbelte mellom to jorder. Minuttene går og plutselig får jeg se det komme ut på jordet rett foran meg. Tar opp avstandsmåleren og sjekker, 150 meter. Kroppen skjelver som et aspeløv og pulsen er på maks.

Jeg bruker sikkert 10 minutter på å roe ned kroppen såpass at skudd er forsvarlig. Bukken står rolig og beiter. Jeg tar opp rifla, sikter og trekker av. Hører at det er treff, men bukken viser ingen stor skuddreaksjon. Hva i svarte skjedde nå tenkte jeg. Bukken løper mot skogen, hodet litt ned. Blir sittende og lytte litt før jeg ringer en kompis på naboposten og forteller. Vi blir enige om at jeg går til skuddplassen og ser. På skuddplassen er det tydelig treff, blodsprut bakover og blodsporene er ikke vanskelig og følge. Fra skuddplassen til skogen er det ca 50 meter. Jeg kommer ikke lengre enn til jordekanten før jeg får se bukken ligge urørlig 5 meter inne i skogen.

Skuddet sitter litt langt bak, lungeskudd. Kroppen starter og skjelve ukontrollert. Herregud, jeg har skutt mitt første rådyr! Å ikke var det en liten tass heller. Gleden sprer seg og jeg blir faktisk veldig rørt. Dette er uten tvil min største jaktopplevelse hittil. Setter meg på kne foran bukken og studerer det fine dyret. Blir sittende og se på det og kjenne på kroppen som bruser før vomming. I kikkerten så jeg bare 4 tagger, men det var en flott 6 tagger. Taggene er egentlig bare bonus, jeg hadde blitt like glad for en liten spissbukk.

Resten av dagen på hytta skulle egentlig gå med til litt søvn, men ble ikke mange minuttene. Kroppen var i en boble, en lykkerus.

Min største jaktopplevelse hittil, mye på grunn av at det er et stort vilt, mitt første storvilt og fordi det ga mye følelser. Følelsen jeg har der er helt absurd, en vill glede, samtidig veldig ydmyk og ikke minst rørt. Det skal pappa ha skryt for, å ha lært bort at man skal ha respekt for dyrene man feller.

Flere mener det er medalje bukk, så skallen er nå kokt, klar for bleking også blir det og levere til vurdering. Hadde vært sykt morsomt om første bukken skulle holdt til medalje. Hedersplass på veggen i stua skal den uansett få.

Dette var den første premieren på bukkejakta for min del og jeg gleder meg allerede til neste år. Dette ga mersmak!

 

Vi i Jegeravisen gratulerer Andreas med en fantastisk flott debut som bukkejeger, og takker for at du ville dele historien med oss.

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.