Treffpunktet på dyret er som jegere vet avgjørende for om jakta blir vellykket. Nå har forskningen utviklet en modell som ved hjelp av det påskutte dyrets vekt og fluktstrekning forteller om jakta er human, eller om dyret er skadeskutt og man ender opp i ettersøk.

Foto: Juliet Landrø/NINA.

Saken er hentet fra: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Modellen er utviklet for riflejakt på pattedyr med ekspanderende jaktkuler, og er publisert i Scientific Reports.

Hovedforfatter er NINA-forsker Sigbjørn Stokke og Bjørnar Ytrehus, veterinær i NINA, har bidratt.

Definerer human jakt

– Vi har utviklet en modell som tar utgangspunkt i den maksimale strekning som arter av ulik vekt kan tilbakelegge ved treff i lunge- og hjerteregionen, et såkalt dødelig treff. Fluktstrekninger utover dette indikerer en perifer treff i lunge- hjerteregionen eller andre organer og må derfor anses som skadeskyting og ettersøk må påberegnes. Ved å sammenligne maksimal fluktstrekning med den faktiske fluktstrekning kan modellen altså si om jakta er human eller ikke, forklarer Sigbjørn Stokke.

Nyvinning innen jakt

– Det som er stort med denne artikkel at vi for første gang får en modell som definerer hva som er skadeskyting og hva som er dyrevelferdsmessig god avliving basert på hva som fysiologisk skjer i dyret. Det har man aldri hatt før. Tidligere definisjoner er basert på hva jegeren opplever, ikke hva som faktisk skjer i det påskutte dyret, utdyper veterinær Bjørnar Ytrehus.

Se skadeskytingstabell

 

 

 

 

 

 

 

 

De stiplede linjene i tabellen beskriver den tekniske usikkerheten i modellen. Et dyr som veier 340 kg skal altså ikke løpe lenger enn 80 meter om det er helt riktig skutt. Løper det lenger enn 347 meter er det skadeskutt. Løper det mellom 80 og 347 meter før det faller og blir liggende, definerer vi det ikke som skadeskutt, men man har ikke truffet så godt at avlivingen gikk så fort og humant som mulig. © NINA

Et dyr som er skutt slik det anbefales, det vil si sentralt i og rett gjennom lungene, vil normalt klare å tilbakelegge en forventet fluktstrekning efd = 1,14M0,73  (hvor M er kroppsvekt) før det faller om og blir liggende. Dyr som bare beveger seg denne strekningen eller kortere dør så raskt som det er fysiologisk mulig og er da skutt på dyrevelferdsmessig best mulig måte.

– Noen data indikerer at enkelte dyr beveger seg hurtigere enn normalt, slik at de beveger seg lenger enn den forventede fluktstrekningen på tross av riktig skudd. Vi har derfor regnet ut en maksimal fluktstrekning basert på disse dataene, mfd = 4,92M0,73. Denne formelen beskriver den lengste mulige strekningen et dyr kan bevege seg etter skudd sentralt i og rett gjennom lungene. Løper dyret lenger enn dette, så betyr det at man har bommet på det sentrale lungeområdet, og dyret er skadeskutt,  forklarer Stokke.

Kan sammenligne jaktformer

Det unike med modellen er at den gjør det mulig å sammenligne direkte mellom ulike kroppsstørrelser (arter).

– Den muliggjør sammenligninger mellom ulike jaktmetoder og kulturer innen en art og mellom arter. Ulike våpentyper kan også sammenlignes. For eksempel kan buejakt sammenlignes med riflejakt. Modellen gir også tidsestimater for de samme forholdene, men fluktstrekninger er langt lettere å forholde seg til ved praktisk jaktutøvelse, avslutter Stokke.

Kontaktpersoner i NINA:
Sigbjørn Stokke
Bjørnar Ytrehus

 

 

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.