Siden 2005 har NIBIO Svanhovd overvåket bestanden av brunbjørn (Ursus arctos) i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Sommeren 2023 ble det påvist DNA fra 22 bjørner.
Norsk institutt for bioøkonomi – MORTEN GÜNTHER
De første årene ble hår- og ekskrementprøver samlet inn tilfeldig i felt, men siden 2007 har man drevet en mer systematisk innsamling av bjørnehår ved hjelp av hårfeller. Metoden har bestått i å utplassere hårfeller med luktstoff innenfor et rutenett av 5 x 5 km2 ruter i Norge, Finland og Russland. Det totale undersøkelsesområdet har hatt et areal på ca. 1400 km2.
Redusert undersøkelsesområde i 2023
Etter at man begynte med systematiske hårfelleundersøkelser i Pasvik-Enare Trilateral Park, har metoden vært gjentatt hvert fjerde år – i 2011, 2015, 2019 og 2023.
– På grunn av den geopolitiske situasjonen ble det ikke samlet inn prøver fra Russland i 2023, forteller laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
– Fjorårets studie ble utført innenfor et område på 1075 km2 i Pasvik (Norge) og Inari (Finland). Totalt ble det etablert feller i 43 ruter, mot tidligere 56. For øvrig var metoden den samme som i tidligere studier.
22 påviste bjørner i 2023
– I 2023-sesongen ble det totalt samlet inn 97 prøver, forteller Fløystad.
– Hele 71 av hårprøvene viste seg å stamme fra bjørn, og en komplett DNA-profil kunne bestemmes for 63 av de positive prøvene.
Totalt ble det påvist 22 forskjellige bjørner (10 hunner og 12 hanner). Av disse 22 var 12 individer påvist i tidligere år, mens 10 var ukjente bjørner som ikke hadde blitt påvist i tidligere undersøkelser. Totalt ble det i denne undersøkelsen påvist 13 bjørner i Finland og 11 bjørner i Norge. Tilsvarende tall fra 2019 var 20 bjørner påvist i Finland og 14 bjørner påvist i Norge.
Fløystad understreker at resultatene ikke er umiddelbart sammenlignbare med resultatene fra tidligere år, fordi undersøkelsesområdet ikke er det samme:
– Antall påviste bjørner var 53 % lavere i 2023 enn i 2019, mens undersøkelsesområdet bare var 26 % mindre. Vi kan anta at dette skyldes lavere bjørneaktivitet i det overvåkede området, eller mindre overlapp i tid og rom mellom fordelingen av bjørnene og plasseringen av hårfellene.
Nest høyeste suksessrate i 2023
Årets prøveinnsamling har nest høyeste suksessrate når det gjelder antall bjørneindivider per prøverute: 0,51 individer per rute, sammenlignet med 0,81 individer i 2019 (høyest suksessrate), 0,49 individer i 2015, 0,35 individer i 2011 og 0,42 individer i 2009.
– Våre resultater viser at selv med et mindre studieområde (færre ruter) gir hårfelleprosjektet verdifull informasjon om bjørnene i området. Undersøkelsen er derfor et viktig supplement til det nasjonale overvåkingsprogrammet for brunbjørn i Norge, som baserer seg på tilfeldig innsamling av ekskrementer og hår.
SLIK VIRKER HÅRFELLENE
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire eller flere trær, omtrent 40 cm over bakken, slik at man avgrenser et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten.
Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
 i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Sommeren 2023 ble det påvist DNA fra 22 bjørner.){kind=link}