Endelig var det tid for et av jaktårets store høydepunkt: bukkejakta. Sekken var pakket, rifla pusset og innskutt.
Tekst og foto: Håkon Akselsen – Jakthjerte
Kvelden før jakta startet, vandret jeg oppover hogstfeltet og videre inn i den dype, kuperte skogen. Jeg rakk akkurat å slå opp teltet før gråskyene åpnet seg, og regnet høljet ned gjennom natten. Spenningen steg mens jeg lå der og ventet på hvordan morgendagen skulle bli.
Lyden av skogen vekket meg tidlig. I pausene mellom regnbygene pakket jeg raskt og lydløst sammen utstyret.
De første timene gikk med til å smyge meg sakte, men sikkert inn i terrenget. Kikkerten ble flittig brukt, men dessverre uten observasjoner.
Etter hvert meldte sulten seg, og jeg slo meg ned ved et dalsøkk med utsikt mot vindretningen, i tilfelle en rådyrbukk skulle finne på å passere. Matpakken ble fortært lydløst og effektivt.
Deretter beveget jeg meg over høyden og bestemte meg for å prøve lokken. Etter et par runder med kontaktlyd, avsluttet jeg med hetslyd.
Jeg ble sittende og speide utover dalføret med kikkerten, men så ingen bevegelser. Likevel valgte jeg å vente litt til etter endt lokk.
I det jeg var i ferd med å reise meg, skimtet jeg plutselig et gevir i buskene bare 30 meter foran meg. Det var selveste revirbukken! Han hadde smøget seg stille og forsiktig mot lyden av lokken.
Jeg ga et raskt trykk på buttoloen, og bukken beveget seg sakte og nysgjerrig langs kanten, tydelig på leting etter vinden av meg.
Jeg rettet rifla mot bogen og klemte av et skudd. Bukken kastet seg rundt og la på sprang inn i tetta. Jeg følte at skuddet satt som det skulle, men bestemte meg for å vente til samboeren kom med Otto, en av våre ettersøksgodkjente dachser.
Otto gjorde kort prosess av dødsøket og fant bukken liggende under ei skjørtegran, omtrent 100 meter unna skuddstedet.
En fantastisk fin og kraftig 6-tagger lå foran meg – en godt voksen herremann med mange arr og sår etter år med kamp for geitenes gunst.
For en opplevelse å sitte igjen med, og for en start på jaktåret! Følelsen av takknemlighet er sterk, og denne opplevelsen kommer til å sitte med meg i lang tid fremover.
Skitt jakt ønskes til dere alle!
