I februar reiste en gjeng jegere fra Norge til Afrika for å jakte. Et av dyrene som ble skutt av en kvinnelig norsk jeger var en sjiraff, bilde ble postet på instagram og vekket en del reaksjoner internasjonalt. På grunn av sponsoravtaler jegeren har, så har vi blitt enig om å anonymisere henne.

Foto: Privat

Etter denne litt spesielle fangsten, og et påfølgende bilde på Instagram, kom det en rekke reaksjoner fra folk rundt i verden. Kanskje ikke så rart, med tanke på at en sjiraff er for mange både stort og eksotisk. Etter denne hendelsen tok vi på nytt kontakt med jegeren, vi ønsket å høre hennes tanker rundt det med jakt på eksotiske dyr i Afrika

– Jakt på sjiraff er et følsomt tema, likevel valgte jeg å jakte sjiraff i Sør-Afrika med armbrøst. Når jeg fikk klarsignal på at jeg kunne få jakte sjiraff med armbrøst gikk det varmt og kaldt gjennom kroppen samtidig. Jeg visste fra en tidligere jaktreise at å jakte sjiraff var krevende. Jeg var med på en sjiraff jakt for noen år siden, og jegeren fikk mye opplæring før den jakta, mer enn for annen jakt så jeg var forberedt på at det ble annerledes, forteller jegeren til Jegeravisen.

Før jakta fikk den kvinnelige jegeren en gjennomgang, og bilder som demonstrerte treffpunktet, da anatomien på sjiraffer ikke er lik antiloper, kløvvilt, eller andre arter jegeren har jaktet på tidligere. 

– Hele kvelden og natta i forkant så jeg for meg scenarioer og fokuserte veldig på hvor jeg måtte plassere pillen, og hele kvelden og natta i forkant hadde jeg høy puls.

Når selve dagen kom ble det igjen gått igjennom alle detaljer og ble gjort en rekke prøveskudd, så jegeren skulle føle seg ekstra trygg før de dro ut.

 – Det tok ikke veldig lang tid før vi fant en flokk sjiraffer, og da slo jaktinstinktet seg på. Det er krevende å smyge seg inn på en flokk med sjiraffer, da de har rimelig god oversikt. Det var seks intense timer med smygjakt, og en god del nærkontakt med flere dyr før jeg endelig kunne la pilen fly. Jeg var inne på under 50 meter flere ganger, men måtte komme på minst 40 meter. På den avstanden er en sjiraff både høy og stor. Det var nærmest skummelt å høre de gå rundt oss, så lenge jeg kun hadde en armbrøst og ikke min rifle. Med armbrøst følte jeg at jeg bare hadde en sjans, da det tar noe tid å rigge til pil nummer to, men dette gjorde også at jeg ble ekstra skjerpet.

 – Etter mye gåing var det en utrolig lettelse å se pila gjennom lufta og rett mot hjertet da jeg endelig fikk en åpning på rette dyret, på 25 meter. Effekten fra en jaktpil i en armbrøst er minst like god som fra en rifle.

– Et perfekt hjerteskudd gjorde at denne sjiraffen ikke gikk mer enn 60 meter før den falt om. Jeg var så oppspilt at jeg ikke klarte å kontrollere meg, jeg hylte og jeg gråt og det tok flere minutter før jeg kunne stå helt i ro, hele kroppen ristet. Dette er den mest intense jakt opplevelsen jeg har hatt. Et stort dyr, med en pil er et adrenalinrush uten sidestykke.

Foto: Privat

Jakt og eksotisk jakt har en ekstrem viktig økonomisk betydning for en rekke afrikanske land, da jaktturisme betaler gode penger for å reise ned å få helt unike opplevelser. Derfor var vi i Jegeravisen interessert i å høre hva som fikk den kvinnelige jegerne til å reise ned å jakte i nettopp Afrika.

 – Jakt på sjiraff kan forsvares på flere ulike måter, både generelt sammen med annen jakt i Afrika, men også spesifikt på artsnivå.

– Først det generelle: jakt i Afrika skaper arbeidsplasser, da det er for det meste er privateide jaktfarmer som gir turister mulighetene til å drive jakt. Dette er uhyre viktig i ett land, med omtrent 30% arbeidsledighet.  I tillegg gir betalt jakt, dyrene en økonomisk verdi. Vi ser at uten denne verdien brukes områdene til annet, og villdyrene blir et hinder for å utnytte ressursene, smitte og kamp om mat og vann.

– På artsnivå er det verdien i jakten som er viktig. Hvis vi skal skille på hvilke dyr som er for «fine» til å jakte på, vil noen arter etter hvert slite. Det er ikke slik at noen arter klarer seg helt selv, i et begrenset område, og andre ikke.

– Jakten foregår stort sett i hegn, noe som gjør at bestanden inne i hegnet må kontrolleres. Å ha dyr i hegn som ikke kan jaktes, har liten eller ingen verdi. Sykdommer, matmangel og innavl er utfordringer som må ivaretas. I Sør-Afrika er de fleste områdene inngjerdet, og dyrene på innsiden eid av grunneier, helt ulikt her i Norge. Ingen eier våre villdyr, men vi har likevel et forvaltningsansvar som kan sammenlignes.

– «Hunting conservation» er et begrep som er tett knyttet mot jakt i Afrika. I flere afrikanske land kommer så mye som 80% av inntekten kommer fra jaktturisme, bare 20% kommer fra foto-turister. Dette forteller mye om effekten jegere og jakt har på lokalmiljøene. I tillegg skaper det arbeidsplasser. På farmen denne sjiraffen ble skutt jobber 80 personer fra lokalsamfunnet. En liten detalj som kjøtt fra dyrene som skytes, gir stor verdi i nærmiljøet.

– Det er ignorant å tro at jakt er nødvendig på noen kontinenter, men ikke andre. I tillegg er det en misoppfattelse at sjiraffen er utryddingstruet. Det finnes ni underarter, hvor ingen er på rødlista

– Utbredelsen av sjiraff kan sammenlignes med andre arter, eksempelvis rådyr. Rådyret er ikke utrydningstruet fordi det ikke finnes i Finnmark, i noen områder er det for mye og det er ikke hensiktsmessig, derfor bør den jaktes. Det er det samme med sjiraffen, selv om de ulike underartene ikke er utbredt over hele det afrikanske kontinentet må den likevel forvaltes i områdene (landene), den er, avslutter jegeren til Jegeravisen.

Redaksjonen takker Jegeren for å ha satt ord på både jaktopplevelsen og hennes tanker rundt jakt på det vi mener er eksotiske dyr.

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.