Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.
NINA – Tekst: Jørn J. Fremstad
Årets hjortejakt startet 1. september. I Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune i Vestland fylke er det ingen kvote på hvor mange hjortekalver som kan felles. 2021 er det andre året hvor kvotefri jakt på hjortekalver prøves ut i regi av FriKalv-prosjektet.
– Formålet med forsøksprosjektet er å se nærmere på hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av kalv i kommuner med hjortejakt. Gjennom å dokumentere eventuelle endringer i fellingsmønster, kan vi lære mer. Vi skal også undersøke om det har vært store forskjeller mellom hvordan de ulike valdene og jaktfeltene har utnyttet ordningen, sier prosjektleder Vebjørn Veiberg, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ulike resultater i 2020
Resultatene fra hjortejakta 2020 viste at FriKalv slo ganske ulikt ut i de tre forsøkskommunene. Sammenlignet med gjennomsnittlig årlig kalveuttak i de tre foregående årene (2017-2019), økte andelen felte kalv i Kvinnherad og gamle Flora. I Kvinnherad steg andelen kalv i totaluttaket fra 29 til 33 prosent. Tallene for gamle Flora viste en økning fra 31 til 36 prosent.
I Aurland gikk andelen av kalv i uttaket ned fra 27 prosent i perioden 2017-2019 til 25 prosent i 2020. Tiltakene for å bekjempe skrantesjuke kan være med å forklare dette.
– Årsaken til nedgangen i Aurland er ikke entydig, men kommunen er en av flere kommuner rundt Nordfjella som har fått pålegg fra Miljødirektoratet om redusere bestanden av hjortevilt. Forhåpentligvis vil gjennomgangen etter forsøksperioden gi mer informasjon om hva som har påvirket endringen i hvor stor andel av de skutte dyrene som var kalver, sier Veiberg.
LES OGSÅ: Mange jegere klare for høstjakt
Mest i de større valdene
I Aurland og gamle Flora økte avskytingen av kalv i 63 prosent av jaktvaldene med mer enn fire tildelte hjorteløyver. I Kvinnherad gjaldt dette hele 84 prosent av disse valdene.
– Dermed kan det se ut til at FriKalv-ordningen så langt er blitt utnytta mest i de største valdene. Resultatet fra 2021 vil vise om dette inntrykket fremdeles stemmer, sier Veiberg.
Ønsker jegernes erfaringer
I etterkant av de to prøveårene inviteres et større antall jegere til å delta i en spørreundersøkelse om FriKalv-ordningen. Prosjektet ønsker å finne ut hvilke erfaringer jegerne har gjort seg etter de to forsøksårene, og hvordan ordningen har påvirket den praktiske jakta. Prosjektet er også interessert i å undersøke i hvilken grad sosiale og etiske årsaker avgrenser jegernes jaktuttak av kalver.
Spørsmål til grunneierne
Hjort som beiter på innmark kan påføre bønder omfattende skader på avlinger og dermed føre til økonomiske tap. Mange steder forårsaker dette langvarige konflikter mellom hjorteforvaltninga og landbruksinteressene.
– En viktig motivasjon for prosjektet var å se om frie kalvekvoter kunne bidra til å redusere denne konflikten. Fri avskyting av kalver gjør at grunneiere kan felle dyr også etter at de ordinære jaktkvotene er fulle, og på den måten få økonomisk kompensasjon for skader på avlingene. Derfor ønsker prosjektet å høre hva grunneierne synes om prøveordningen med FriKalv, og et godt utvalg av dem blir inkludert i spørreundersøkelsen, forteller Veiberg.
FriKalv kan bli et framtidig verktøy
Andre kommuner har allerede vist interesse for å ta i bruk ordningen med kvotefri avskyting av kalver som virkemiddel i hjorteforvaltningen. Erfaringene fra de tre forsøkskommunene blir derfor et viktig grunnlag for den framtidige praksisen. Om prøveordningen viser seg å ha de ønskede effektene, kan den lokale hjorteforvaltningen ha fått et nytt virkemiddel.
Kontakt Vebjørn Veiberg