Han er en ivrig jeger, han elsker friluftslivet, fisker og lager noen fantastiske videoer av hobbyen han bedriver. Jo Vaagan( 36) fra Hemne i Sør-Trøndelag er mannen vi skal bli bedre kjent med i dag. Lidenskapen for friluftsliv, jakt og fiske har han fra barndommen. Det var hans far som tok ham med på fjellet på ørretfiske. Han fikk også være med på hjort og elgjakt i skogene rundt hjemstedet.
Men den store lidenskapen startet som 15-åring- Jo Vaagan forteller sin historie:
-Etter at jeg ble med en kamerat på øvelsesjakt etter rypa som 15-åring, var det gjort. Opplevelsen jeg fikk på fjellet, når lyngen eksploderer og hvite vinger bryter stillheten. Den opplevelsen var noe som bet seg fast og ble sittende i ryggmargen. Kanskje til min fars skuffelse ble det rypejeger av meg, den første i familien i nyere tid. Jeg tok jegerprøven som 16-åring og helgen etter dro jeg til fjells med min nyinnkjøpte Lanber Baron 12/70 (som jeg fremdeles bruker). Jeg var sikker på at fangsten «allerede var i sekken». Slik ble det ikke. Som uerfaren jeger gikk jeg rundt på fjellet på måfå, men så ikke en fjær. Dette endret seg heldigvis utover høsten. Det ble både fjell og liryper på meg. Men det var fjellrypejakta som virkelig gjorde inntrykk. Etter 21 år som jeger, husker jeg fremdeles ennå nøyaktig hvor den første fjellrypa falt i bakken. Jeg kjente på en enorm stolthet og brusende glede, men samtidig en dyp beundring for denne bemerkelsesverdige fuglen som klamrer seg fast til grå steinurer og forblåste fjell.
Jo forteller at han fremdeles jakter støkk, selv om han nå har med hund på turene. Mange stusser på valget av hund, men Balder (3 år) fra Gracehunters i Sverige er en jaktlabrador. Han har to oppgaver på jakt: Apportere/søke opp felt eller skadet vilt, samt være en turkamerat.
Som fjellrypejegere flest kjenner til, er det ikke alltid like lett å finne igjen en grå fugl i et grått landskap. Det blir noen ganger veldig mye leting. I enkelte tilfeller må en rett og slett gi opp å finne viltet. Dette er utrolig kjedelig. Det gir en veldig dårlig følelse når det skjer. Med en apportør/ettersøkshund, blir det straks annerledes.
Det gir meg en bedre trygghet når jakta bedrives på best mulig måte. Jeg hadde lenge en innstilling om at hundejakt var helt uinteressant. Men siden den gang har jeg «spist i meg» mange ord om jakt med hund. For det gir jakta en helt ny dimensjon. Nå hjelper ikke Balder meg med å finne fugl, den jobben må jeg fremdeles gjøre selv, men å se hvordan han jobber på felt vilt er helt fantastisk. Da han apporterte sin første rype når han var 7 måneder gammel, ble det veldig vått i øyekroken.
I tillegg er familien (samboer og to barn på 7 måneder og 10år) med på jaktturer. Det er fantastisk. Når jeg ser 10 åringen studere fjellrypa til minste detalj, før den ærbødig pakkes i sekken med hodet under vingen, gjør at man gjenoppdager litt av utgangspunktet en selv hadde for alt for mange år siden.
Bålkos om kvelden, eller yatzy ved hyttebordet er prikken over i’en. I tillegg er jeg så heldig at min samboer også er glad i friluftsliv og har tatt jegerprøven. Jeg ser veldig fram til første turen vår sammen etter rypa, med barn og bikkje på slep.
Jo Vaagan om filming og sosiale medier
Jegeravisen.no takker Jo Vaagan som delte sin story med oss og ønsker ham et fabelaktig jaktår 2017! Vi ser frem til kommende filmer fra både jakt og fiske.
