En ny internasjonal studie utfordrer forestillingen om at jakt automatisk er en trussel mot biologisk mangfold. Ifølge forskningen kan strengt regulert jakt – også troféjakt – i flere tilfeller være forbundet med stabile eller økende bestander av landlevende pattedyr.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Sustainability og bygger på en global gjennomgang av pattedyrarter oppført på IUCNs rødliste. Forskerne har analysert hvordan ulike former for jakt henger sammen med artenes bevaringsstatus og bestandsutvikling.
Resultatene viser at arter som inngår i regulerte jaktordninger oftere har gunstigere bevaringsstatus enn arter som ikke jaktes. Det gjelder særlig pattedyr som forvaltes gjennom kontrollerte troféjaktordninger. Samtidig finner forskerne ingen tydelig sammenheng mellom jakt til mat og økt risiko for bestandsnedgang.
Ifølge studien handler dette i stor grad om forvaltning. Når jakt skjer innenfor klare rammer, kan den bidra til økonomiske insentiver for vern av leveområder og redusert ulovlig jakt. Inntekter fra jakt kan også styrke lokalsamfunn og skape større oppslutning om langsiktig naturforvaltning.
Forskerne understreker at funnene ikke betyr at all jakt er positiv. Uten solid kunnskapsgrunnlag, tydelig regulering og effektiv kontroll kan jakt fortsatt utgjøre en alvorlig trussel mot sårbare arter.
Likevel mener forskerne at studien viser behovet for en mer nyansert debatt. Jaktens rolle i naturforvaltningen kan ikke vurderes isolert, men må ses i sammenheng med hvordan den organiseres og reguleres.
Kort oppsummert peker forskningen på at regulert og kunnskapsbasert jakt i enkelte sammenhenger kan være et virkemiddel for å sikre både arter og naturmangfold – snarere enn det motsatte.
