De siste årene har det vært traust med liv i fjellene til Lund Kommune i Rogaland. Da med fokus på skogsfugl. Lite kull, og bare noen få enslige fugler observert. 

Finn ditt motiv og t-skjorte på sakki.no

-På toppen av fjellene i Lund

Vi befinner oss på fjellene i Lund, mellom Moi og Sirdalen. Etter et par timers gåtur i myr og ulendt terreng, ankommer vi hytta. Det første vi gjør er å fyre opp bålet.

Foto: Raphael Pedersen

Øyvind Håland (60) fra Stavanger, har trasket rundt i fjellene her siden han var liten gutt. Han forteller ivrig om hvordan det var i «gamledager». Masse fugl, gode kull og bra med liv sier han, mens vi sitter rundt åpne flammer og koker betasuppe ved hytta han har tilbrakt mange hundre døgn i. Denne hytten har vært i familien hans i over 100 år. Men tidene har forandret seg i årenes driv, det er ikke slik som det engang var. Hvor er det blitt av alt fugleviltet? Det er neppe jegerne som knekker dem, for det er lenge siden det ble skutt noe særlig fugl i dette terrenget, som rommer ca 2700mål. Det er nok mikkel rev og andre rovdyr, de tar kyllinger og egg. Kullene blir knertet. Vi gjorde forøvrig en sak om nettopp dette- http://jegeravisen.no/lund-kommune-gjor-tiltak-a-oke-skogsfugl-bestanden/

Betasuppe ute i det fri.
Foto: Raphael Pedersen

Vi spiser et godt måltid med betasuppe og kjøttpølse, samt hjemmebakt brød. Etterpå er det på tide å legge seg. Vi skal opp tidlig, å søke lykken i fjellet. Hvordan er det i år? Treffer vi på den store sorte bestefaren av en tiur.. drømmene er det ikke noe å si på, til tross for utgangspunktet vi mistenker.

Vi lader mager og hagler

En god frokost er et must. De neste timene skal gå til jakt i bratt terreng. Undertegnede mekker noen speilegg og sprøtt bacon, vi vil trenge denne frokosten som sitter godt i magen utover dagen.

Det er viktig med en solid frokost før jakt!
Foto: Raphael Pedersen

Etter mat og et par kaffekopper er vi klar. Kira får på seg et gult og synlig dekken, og er som alle fuglehunder veldig klar for det som skal til å skje. Hun legger i vei, med oss luskende et stykke bak. Det går ikke lang tid, før det fyker opp ei orrhøne like foran beina mine. Håland hadde dårlig skudd- posisjon og ble vel like overrasket som meg. «Hvorfor skjøt du ikke, du hadde den jo i perfekt linje» Roper han. Jeg gikk å tuklet med radioen, og var alt annet enn skyteklar. Vi ble stående en stund, i tilfelle det gikk opp flere, men nei.

Ikke lenge etter, smalt det fra haglen til Håland. Bomskudd! Men nå hadde vi sett to orrhøner på kort tid. Det var ikke et vindpust, noe som gjør det vanskelig for hunden å få ferten av dem. En fordel for viltet, men en ulempe for oss. Mens jeg går langs en skrent, ser jeg 2 orrfugler fly opp. Alt for langt unna skuddhold. Nå er vi oppe i fire observasjoner på kort tid. Så  smeller det fra haglen til Håland enda en gang, denne gang var det en hare. Haren lever enda, enda et bomskudd. Det går litt tid, så har Kira tatt en stand. Litt ubesluttsom er hun, men hun står. Først flyr det ut en falk og vi holder igjen skuddene. Like etterpå flyr det ut ei orrhøne, men nå var vi ikke klar i det hele tatt. Vi står og prater litt, ler av oss selv som er så amatører. I det øyeblikket flyr det opp en svær røy fra samme sted. I full panikk retter vi haglene mot henne, men vi ser henne bare fly avgårde. Det kommer noen gloser fra munnen til Håland, som ikke egner seg på trykk. Men hvilken blanding av fugl på samme sted da! Falk, orrhøne og røy.

En litt oppgitt jeger som titter utover vannet.
Foto: Raphael Pedersen
Og en enda mer oppgitt Kira, som er i selskap med to håpløse jegere.
Foto: Raphael Pedersen

Det har gått litt tid, vi tar en liten pratepause i ganske kupert terreng. Her flyr en orrhane nesten på oss. Det er nok Kira som har jaget den opp. Men nok en gang var vi alt annet enn klar. Vi bare ser på hverandre og ler oppgitt. Nei, vi får komme oss tilbake til hytta før dette blir enda flauere sier jeg.

«Flaut» var ikke over enda.

Jeg gikk å valset for meg selv, Kira og Øyvind på knausen til venstre fra meg. Snaue tre meter foran meg, går det opp nok ei orrhøne. Jeg blekker av to skudd, men fuglen flyr pent avgårde. I det øyeblikket, legger jeg bare hagla fint på ryggen, og noterer meg at leirdue banen skal være mitt sted det neste halvåret. Vi møtes ved hytta, Håland har gått på ei rugde på veien. Også denne lever enda. Vi henger haglene pent fra oss, og innser at vi har en jobb å gjøre når det kommer til skytetrening. Det positive er at vi så bra med fugl på de 500 målene vi dekket. Bedre enn på mange år. Og siden vi er så elendige skyttere, lever alt videre.. det er jo positivt det også. (He he)

 

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.