Våren er vanligvis lavsesong for jegere her i Norge, men dersom vi tar turen utenlands så byr årstiden på flere muligheter enn det som er tillatt her hjemme. I Draculas rike, Transylvania i Romania, kan man jakte på råbukk i vårhalvåret. Vi tok turen.
Tekst og foto: Lars Bugge Aarset
Vilttettheten i Romania er imponerende, og det var dette som trakk tre norske jegere, Eirik, Anders og meg selv, til dette landet. I tillegg til å besøke barndomskompis Jørn som for tiden er bosatt der, og også er ivrig jeger..
Vi tilbrakte til sammen fem økter på jakt. Tre på morgenen fra 0500 til 0900, og to på kvelden fra ca. 1900 til 2100. I løpet av disse øktene fikk vi oppleve en fantastisk mengde vilt.
Over 120 rådyr krysset våre veier, i tillegg til hjort, dåhjort, fasan, sjakal, stork og rev. Det var til og med noen av oss som fikk øye på en bjørnebinne med unger gjennom termisk kikkert. Naturen viste seg virkelig fra sin beste side.
Erfarne guider og dårlig latin
Vårjakt på råbukk kan gjennomføres både som smygjakt og med postering i tårn. Vi ble også spurt om vi ønsket å jakte fra bil. Vi takket nei til dette tilbudet, da opplevelsen var viktigere enn selve resultatet for oss. Vi ble senere fortalt at man ofte har andre nasjonaliteter på besøk, som insisterer på å skyte fra bil for å bli «fort ferdig».
Vi valgte heller smygjakt, hvor vi fikk en lokal guide hver. Utbyttet skulle vise seg å bli mer enn godt nok uansett. Guidenes språkferdigheter på engelsk var ikke særlig god, men de var både erfarne og dyktige til å spotte dyr.
Enkelte ord kan være mulige å forstå, siden det rumenske språket stammer fra latin, språket som de romerske soldatene tok med da de erobret Dacia. Siden i hvert fall tre av oss trønderne er heller svake i latin, foregikk mye av kommunikasjonen med guidene på tegnspråk.
Jaktområdet besto av fire vald, hver på rundt 100 000 mål, som ga oss store områder å dekke. For å ta oss fram i terrenget brukte vi firehjulstrekkere, og deretter gå runder i en variert natur bestående av åkrer, enger, beiteland og skoger med hogstfelt.
Terrenget er kupert og på denne tiden av året er det utrolig grønt og frodig med høyt gress. Da var skytestokk ikke bare en fordel, men også høyst nødvendig i mange av jaktsituasjonene. Å ha en guide som setter opp skytestokken er også utrolig praktisk.
Termisk optikk er tillatt. Vi jaktet kun mens det var lys, og termisk var til god hjelp for å spotte dyr i terrenget. At kikkerten har høy oppløsning har også stor betydning når avstanden er stor eller dyrene er skjult i terrenget og høyt gress. Dyrene oppleves også som litt mindre sky enn vi er vant til i Norge.
Romania har en relativt moderne bilpark, men jaktbilene vi benyttet var av det godt brukte slaget. Dette var firehjulstrekkere med grove dekk og differensialsperre, så fremkommeligheten var bra og bilene var godt egnet til det ulendte terrenget. At jaktbilene manglet bilbelter var imidlertid litt uvant for oss nordmenn.
Stor variasjon av vilt
Jaktområdet i Romania byr på en stor variasjon av jaktbart vilt, ikke bare rådyr. På høsten kan man jakte på rådyr, hjort, fasan, villsvin og karpatgemsen chamois.
Fra oktober og utover organiseres det også drivjakt i mellomeuropeisk stil, med skytterrekker og driverrekker. Da jaktes det på alt fra villsvin til rådyr.
Bjørnebestanden i Romania er relativt stor, og landet huser også ulver og gauper, men disse rovdyrene er fredet. Det er verdt å nevne at villsvinbestanden tidligere var svært tett, men etter et utbrudd av den svært smittsomme dyresykdommen afrikansk svinepest har bestanden blitt betydelig redusert. Selv om bestanden nå er på opptur så vi ingen villsvin i de områdene der vi jaktet.
Papirene må være i orden
Når det gjelder byråkrati og dokumentasjon, kan det være en fordel å være godt forberedt. Det er mulig både å bruke egne våpen, men det er også mulig å leie.
Vi hadde gleden av å bo hos jaktorganisator Silvio Marinescu, på hans jakthytte Wild Hunts Lodge nær Gura Zlata, ved foten av Retezat-fjellene. Stedet har seks dobbeltrom med høy standard.
Vertens kunster på kjøkkenet er verdt besøket i seg selv. Andre innkvarteringsmuligheter finnes også i området, alt fra enkle til svært gode standarder.
Transylvania – Draculas rike
Det må også nevnes at området rundt jaktterrenget også har flere severdigheter som er verdt å besøke. En av de mest kjente referansene til Romania er uten tvil legenden om Dracula.
Transylvania, som er den regionen vi befant oss i, er ofte forbundet med denne berømte karakteren. Selv om Dracula ikke er noe vi støtte på under vårjakt på råbukk, gir det en ekstra spenning og mystikk til opplevelsen å befinne seg i Draculas rike.
Et av stedene vi besøkte er ruinene av festningen i Sarmizegetusa. Dette er ruiner fra det gamle Dacianske riket, altså tiden før landet ble erobret av Romerne.
Et annet sted som er verdt et besøk er byen Hunedoara, som er kjent for sitt imponerende middelalderslott Corvin Castle. Dette et av de mest imponerende middelalderslottene i Europa. Med sine majestetiske tårn og gotiske arkitektur, er slottet et viktig symbol på Transylvanias historie og har vært et ikonisk landemerke gjennom århundrer.
Å besøke historiske og kulturelle steder som dette gir en ekstra dimensjon i tillegg til jaktopplevelsen i Draculas rike.
Jordskjelv eller russisk artilleri? Ved frokostbordet den ene morgenen kunne vi kjenne en svak risting sammen med en dyp buldring. Vi lurte på om det kunne være jordskjelv, et fenomen vi har lite erfaring med fra Trøndelag. Romania grenser til det krigsrammede Ukraina så vi spøkte om det kunne være Putins artilleri som nærmet seg. Verten kunne bekrefte at det var et svakt jordskjelv og at dette var svært uvanlig også i Romania.
Komme seg dit
Vi fløy med Lufthansa fra Munchen til Timisoara. Derfra er det to og en halv times kjøring med leiebil. Det er også mulig å fly til Sibiu.
Trofekvalitet
For oss var ikke formålet med jakta å skyte bukker i medaljeklassen. Skulle vi gått spesifikt etter slike, burde vi nok valgt å dra litt tidligere på våren, eller i brunsten, da det er langt større sjanse for at de litt eldre og mer erfarne bukkene eksponerer seg i disse periodene.
De bukkene vi skjøt var imidlertid uten unntak flotte 6 taggere, hvorav den største nærmet seg kravet til bronse. Og, som i alle gode jakt- eller fiskehistorier, så slapp selvsagt de største vi så unna. Ellers var utsmykningen i jaktorganisator Silvios grillhytte et godt bevis på at det finnes bukker med riktig gode trofeer i området.
