«Jeg vil starte med et hot tips,» sier Erik Strand. Han gliser på den eneste måten man kan via mail, nemlig emoji. Tipset er rettet mot de som ikke er gift, men også driver med jakt. 

«Når du skal finne deg ei kone, er det viktig at dere går godt overens. I tillegg er det hyggelig at hun er allright å se på, og snill. Viktigst av alter derimot hvor hun kommer fra, og om det gir deg tilgang på jaktterreng.» 

Strands kompis har tydeligvis vært veldig god i sitt valg. «Kanskje i verdenstoppen!» formulerer Strand det som. «Resultatet var to nye billetter til nok en uke i et av landets flotteste (og beste?) rypeterreng.» Dette er historien om årets rypejakt. 

Fra: Erik Strand
Til: Jegeravisen
Kl. 00.48 – 07.11.19. 

Årets rypejakt! 

Jeg plukker han opp på Lysaker stasjon, og vi får lange blikk fra forbipasserende. Der står 2 voksne mannfolk, som unger på julaften, og klemmer hverandre. Snakker unormalt høyt og ler ukontrollert. Det regelrett kribler i helle kroppen. Vi setter kursen nedover, og er i Elverum på 5 minutter – det føles i alle fall sånn. Nye 5 minutter går – og vi er i Alvdal. 

Det eneste som stoppet skravla oppover Østerdalen, var de to sekundene
vi heller måpte – rett etter en sms med følgende beskjed:«Vanvittige forhold – gled dere!»

Tiden var kommet, det vi hadde lengtet etter siden 23.desember,
dagen hvor «opplevd kjøretid» fra Oslo til Rørostraktene er 15 minutter.

NU ER DET DAGS!
Vi spretter opp, unormalt tidlig – hiver i oss egg og bacon, og tar fatt på den lille kneika bak hytta. Snaufjellet venter! Det er snø i lufta, og vi er begge redd for hva det vil innebære. Har de begynt å flokke seg? Sitter de høyt i terrenget? – «Det skal da ikke snø så tidlig i september?» brøler en stemme i hodet mitt.
Det går derimot ikke mange minuttene før bikkja tar stand, og første rype er i sekken. Dagen fortsetter i samme trall – ny stand – skudd – rype! Ny stand – skudd – rype! Baglimit første dag er et faktum – det samme var
rapportene om «vanvittige forhold!»

Nede på hytta sitter vi noen jaktopplevelser rikere – og etter to
pils hver, sovner vi momentant som to 6-åringer etter Sabeltannshow.
Kaputt!

Ny dag – samme været – samme opplevelser. Heldigvis!

Bikkja er unormalt god i år, til tross for at matfar har vært latterlig dårlig på oppkjøring og trening. Stand på stand – hun regelrett støvsuger terrenget, og er like god på å finne fugl, som kompisen var til å finne kone. Baglimit nok en dag, og dette begynner virkelig å ligne på no. 

De neste dagene kommer også godværet. Det kan knapt bli bedre, men
gjør faktisk det!

Jeg opplever nemlig 2 situasjoner på under 1 time – som virkelig
setter spor.

Det ene er å se en førstegangsjeger skyte sin første rype. Kompis sin sønn er nylig fylt 16, og skal være med den siste jaktdagen. Han får tidenes kræsjkurs i både våpensikkerhet, og lover og regler kvelden før – samt moral om at «_turen er det viktigste, ikke fangsten_».
Kurset må ha vært bra, for guttungen er eksemplarisk. At han på toppen av det hele får fugl – ikke bare 1, men 2 – skriver seg utvilsomt inn i (om ikke historiebøkene, så ihvertfall) hytteboka.

Like etter jubelbrøl fra nyfrelst jeger – piper det på gps`n – igjen.

Bikkja har ny spikerstand! Jeg sier bestemt «ja», og hun går på så det koster etter. En enslig stegg tar på vingene, men når du har både bikkje og rype i siktet samtidig – er det dårlig deal å skyte.
Bikkja glemte seg litt, og «løp etter». Så kommer situasjonen jeg sikter til – 20 sekunder seinere er det nemlig ny stand! 

Jeg er overbevist om at det er samme steggen, som kun har fløyet noen meter og landet på andre siden av kollen. Jeg lister meg bortover, og prøver å være taktisk i forhold til å posisjonere meg. Vi snakker tross alt om Nord Europas heiteste bikkje akkurat nå. Hun står perfekt, og jeg plasserer meg perfekt! «JA!» roper jeg, og opp fra intet regelrett spruter det rype. Jeg blir helt perpleks og klarer ikke velge fugl. Det er så vakkert å se, at ord blir fattige! Snødekte fjell i bakgrunn, ei bikkje i spikerstand, djerv reis og et busslast av fugl på typ 15 meters hold! Jeg senker børsa, og suger til meg opplevelsen i stedet!
Fyttirakkern så heldig jeg!

Eriks bilder fra turen;

Årets tur endte på terningkast 6 – jeg lar bildene tale for seg 
Skitt jakt. 

ANBEFALT FOR DEG

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.