En artikkel av Jørgen Korstad
I Norge er drøye 516 000 registrert i jegerregistret. Av disse løste 188 450 jegeravgifta i 2019. Mange av disse jakter vilt med dyrebar pels. Ikke dyrebar i form av å bli rik på penger, men dyrebar i form av verdien som minne på veggen, sitteunderlag, jakkekrave, vest eller lue. Dessverre mangler mange kunnskapen om å flå og ta vare på råvaren som pels er.
Som jeger og fangstmann er jeg opptatt av å utnytte ressursene av viltet jeg feller. Jeg feller hovedsakelig matvilt som fugl, elg, bever og liknende, men driver også meg jakt og fangst på smårovvilt. Noe av fjær og vinger fra fugl jeg skyter brukes bl.a. til fluebinding, men det meste bruker jeg i og ved mårkassene mine fra november til mars. Skogsfuglfjær i mårkassene kan være magisk under mårfangsten. Men denne artikkelen skal ikke handle om fjær, men pels.
Fra tidenes morgen har mennesket vært opptatt av og delvis avhengig av pels til klær og å holde varmen. Tenker vi ikke fult så lang tilbake var handel med pelsverk utrolig viktig for oss i Norge i jernalderen, og sikkert før også. For ikke lenge siden var et mårskinn verdt en månedslønn. I dag er det ikke slik. Moderne pelsindustri har gjort at prisene på pels har sunket drastisk. I fjor gikk mårskinn på skinnauksjoner i Sverige for 250-300 kr. Reveskinnene var en del lavere, så i dag er det vanskelig å gjøre seg rik på viltskinn.
Som nevnt tidligere er jeg opptatt av å ta vare på det jag kan fra dyrene. Jeg flår og tar vare på skinnene, og koker og bleker skaller. Et rådyr-, hjort-, rein- eller elgskinn er også verdt å ta vare på. Rådyrets størrelse gjør det perfekt til å bruke som sitteunderlag. Har det fått vinterpelsen er det også utrolig varmt og godt å sitte på. De andre fungerer kjempebra som liggeunderlag, eller kan deles opp til sitteunderlag. Beverskinn er også perfekte sitteunderlag, men også fint å henge på veggen.
En beverskalle er også dekorativt, og fint å pynte opp med. Mange lager seg vester o.l. av beverskinnet også, men da må det beredes først. Smårovvilt som rev, mår, mink og røyskatt gjør seg godt på veggen, men egner seg også ypperlig som klesplagg eller deler av klesplagg (må beredes først)
Å flå og ta vare på skinn er en givende del av det å være jeger og fangstmann. Det tar litt tid, men en sitter igjen med noe i alle fall jeg synes har en verdi. Det er to måter å flå på jeg tar for meg i denne artikkelen. Disse måtene bruker jeg på alle dyrene jeg skyter/fanger. Jeg kommer ikke til å ta for meg beredning eller garving.
På større dyr som hjortedyr flås dyret etter utvomming. Da har man et snitt nedover buken. Dette forlenges oppover halsen, og man snitter ut til knærne på føttene. Jeg starter alltid med bakbeina og flår meg fremover dyret mens det henger etter bakbeina. På svenske jaktfarmer flår de ofte andre veien. Som med all flåing må en være forsiktig med kniven så en ikke kutter hull eller skjærer dypt i skinnet og kapper hårrøttene. Jeg spikrer deretter opp skinnet og skraper bort alt av fett og kjøttrester som sitter igjen. Deretter får det tørke slik.
Beveren, som kanskje har den fineste pelsen jeg vet om, flås litt annerledes. Jeg starter med å snitte rundt halerota. Deretter snitter jeg rundt føttene ved det siste leddet (der det blir kortere hår). Deretter kapper jeg beina i leddet. Så lager jeg et snitt fra halen, rundt anus på begge sider, og i rett linje opp til haka. Jeg er forsiktig så jeg ikke tar hull på kjertlene som ligger ved anus. Jeg bruker skalpell fra halen og rundt anus. Videre oppover bruker jeg en skarp bukåpner.
Når dette er gjort begynner jeg å flå meg fra snittet og utover. Det er viktig med en skarp kniv og en følsom hånd. Her kan en velge å finflå, dvs. å flå slik at alt av fett og kjøtt blir igjen på beveren og ikke skinnet, eller grovflå, noe jeg liker best. Ved å finflå er det veldig lett å få hull i skinnet. Etter hvert som jeg flår meg utover sidene snur jeg på beveren så jeg kan få litt hjelp av tyngdekrafta. Når jeg har kommet til beina trer jeg disse ut hullet snittet rundt har laget. Så snur jeg beveren og gjør det samme på andre siden. Når beina er ute flår jeg meg litt opp mot ryggen.
Så snur jeg beveren og flår meg fra halen og fremover mot hodet. Skinnet sitter bedre på ryggen og hodet enn resten av kroppen. Jeg legger skinnet fremover beveren mens jeg holder på. Når jeg har flådd meg fram til hodet fortsetter jeg til jeg når ørene. Der legger jeg kniven 90 grader mot kraniet og skjærer indre ørebrusken av. Det samme snittet gjør jeg når jeg kommer til øynene. Vær nøye så du ikke skjærer øret av for tidlig, da vil du få et stort hull. Det samme gjelder ved øynene.
Når jeg har kommet til nesen skjæres den av ved å flå så langt ut på nesebeinet som det går, og snitte rett ned. Skinnet er av, og en kan skrape det rent for fett og kjøtt. Jeg legger skinnet på et PVC-rør som jeg har lagd til formålet, og skraper med hårsekkene, På buken og rundt føttene sitter ting løsere enn resten. Når skinnet er ferdig skrapt, spikrer jeg det opp og salter det med finsalt.
Rev og mårdyr flår jeg på en annen måte. Jeg setter ene foten fat i en skrutvinge meg poten opp, og holder den andre. Så snitter jeg med en skalpell i en rett linje fra ene poten til den andre, samt rundt anus. Forsiktig ift. luktkjertler. Fra nå og fram til hodet bruker jeg kun hendene og fin sagflis fra løvtrær (uten kvae). Jeg bruker fingrene og løsner skinnet rundt føttene. Deretter drar jeg ut halebeinet av halen. Mange bruker tailstrippere, men baksiden av en hammer e.l. fungerer igså for å holde igjen skinnet når en drar.
Jeg tar aldri med potene så når jeg har løsnet skinnet opp til dem, kutter jeg skinnet der. Bruk mye sagflis under hele flåprosessen, slik at søl, blod o.l. blir fanget opp, og grepet blir bedre. Nå er det på tide å dra av skinnet på kroppen.
Jeg fester begge bakbeina i skrutvinga og drar rolig men bestemt skinnet fremover kroppen. Når en når frambeina, bruker jeg fingrene så jeg får et hull mellom kroppen og albuen og drar skinnet på frambeina så langt ut at jeg når poten og kutter det der. Så drar jeg fram til hodet. Her bruker jeg samme taktikk som på beveren, og kniven må frem igjen for å få av ører, øyne osv. Husk å bruk sagflis hele veien.
Når skinner av splitter jeg halen og skraper det først med hender og sagflis, så med en skje eller sløv kniv. Måren har sjelden mye en må skrape av. Etter skraping vrenger jeg skinnet med hårsiden ut og taner det. Noen lar det tørke litt med hårsiden inn, men jeg har lagd meg en skinntørke, og trenger ikke det. Når skinnet høres ut som avispapir når du tar på det er det ferdig tørka. Husk at ved føttene kan det bruke litt lengre tid på å tørke.
Dette ble en kort gjennomgang av hvordan jeg flår. Det er mye mer som kunne vært nevnt, men skulle jeg gått gjennom dette steg for steg, hadde artikkelen blitt veldig lang. Du kan lese mer om hvordan jeg flår bever og mår i heftene mine som du kan kjøpe gjennom hjemmesiden min.
Lykke til med flåing og ivaretakelse av den fine ressursen viltskinn er!
